And i Nidaros

En oppsummering av 2011s store bloggprosjekt, NaNoWriMo

2012-01-19T12:12:00.000-08:00

Desiste ukene har jeg vært uten internett hjemme, derfor blir det som skullevære årets siste post til årets første. Jeg planla å avslutte2011 med en oppsummering av høstens skriveprosjekt, NaNoWriMo. Somdere vet, kom jeg i mål i slutten av november med femti tusen ord iet dokument kalt Kulisser,som også ble «romanens» tittel.

I retrospekt må jeg si at jeg er overrasket over hvor mye tekst jegfikk til å produsere på så kort tid, spesielt siden jeg ikke haddetatt meg helt fri fra fagene jeg fulgte og andre hverdagssysler. Tatti betraktning at jeg hadde som regel at ingenting skulle slettes, erjeg tilsvarende overrasket og til og med litt imponert over atteksten a) henger noenlunde sammen og b) ikke er uleselig. Noenlitterær kvalitet kan det imidlertid ikke være snakk om, noeutdragene nedenfor vil vise, i alle fall når jeg innrømmer at de er valgt ut fordi de er blant de bedre.

I løpet av måneden prøvde jeg ut følgende forfattermyter:

Skrive i stuen (Halldis Moren Vesaas)
Skrive på skrivemaskin (Tomas Espedal)
Skrive på kafé (Henrik Ibsen, J. K. Rowling m.fl.)
Skrive på sykeleiet (Henrik Wergeland)

Ingen av forfattermytene ga meg særlig stort litterært utbytte,selv om særlig skrivemaskinskrivingen var morsom. Best og mest skrevjeg de gangene jeg satt alene ved skrivebordet og hadde jagetsamboeren ut av huset. Med det i mente antar jeg at isolerthytteskriving (Knut Hamsun) eller eget skriverom (Tarjei Vesaas)ville vært ideelt for mitt forfattervirke. Det lot seg dessverreikke prøve ut i løpet av november måned.

Flere har etterlyst utdrag fra det jeg skrev. Hvordan skal man ellerskunne tro på at jeg faktisk gjennomførte prosjektet, diplom eller ei? Av naturlige,tekstlige grunner har jeg vegret meg for å følge oppfordringeneller ta utfordringen. Jeg har hele tiden gitt tydelig uttrykk for atromanen min ikke endte opp der jeg ville (Tomas Espedal), men hellersom en blek kopi av «gladsentimentalistenes» bestselgere (AnnaGevalda). Det at jeg ikke tillot meg å slette eller redigere tekst,gjør dessuten at språket er både svulstig og repetitivt.* Men hvormye mot viser jeg ved å blogge om et prosjekt som jeg ikke avslørernoe essensielt fra? Ikke mye.

Her følger derfor noen utdrag som på ulike måter utvikler TomasEspedal som fiktiv karakter og gjennomgangsmotiv i NaNoWriMo-romanen. Detførste utdraget er dessuten inspirert av Steffens forslag frakommentarfeltet til posten Siste innspurt, som lød slik:

Alternativt - eller samstundes - kan hovudpersonen ta eit oppgjer med dei tradisjonelle vårklisjeane gjennom stadig meir utagerande eksentriske forsøk på å vere original, kanskje ved å rive opp eit lite tre med rota i desperat von om at dette må vere anarkistisk nok til å ha djupne.

Her er altså hva mitt forkvaklede forfattersinn gjorde med Steffens forslag:

Etter som januar ble til februar tok vårsmeltingen til for alvor.Den siste sørpen og isen smeltet bort og forsvant, bare noen grårester av brøytehauger lå igjen langs kanten av fortauene. Jegforsøkte å skrive om vårsmeltingen; om våren som brekker ryggenpå vinteren og solen som kommer tilbake. Det ble klisjéfylt. Solen,skrev jeg, står som en blodappelsin over byen. Jeg strøk det.Kulden, skrev jeg så, hadde fremdeles skarpe tenner. Herregud! Såbeskrev jeg en krokus i detalj, hvordan den steg opp gjennom teven ijorden og sprengte seg vei ut av det mørke, inn i lyset. Hvordanblomsten foldet seg ut og strakte seg mot solen, men da, akkurat idet friheten ble nådd, ble den plukket av et lite barn og høytideliggitt bort til moren. I to dager var jeg veldig fornøyd med denteksten, men da jeg åpnet dokumentet og leste den på nytt, var denuoriginal og forferdelig dårlig skrevet.
Jeg ville være original. Det var ikke en hvilken som helst søtliten historie jeg ville skrive, det var noe stort. I flere dagerfordypet jeg meg i samlingen min av Tomas Espedal-bøker og spedde påmed litt Knut Hamsun. Dette var orginialitet, dette var det jegskulle strebe etter. Om jeg fuserte de to, tenkte jeg, Espedals språkog hverdagslige handling og Hamsuns ironi og eksentritet, da ville detbli noe banebrytende og nytt. I et nytt tekstutkast skrev jeg om eneldre mann som hakket og grov med en spade for å grave opp alle desmå krokusspirene før de stakk hodene opp av jorden. Han bedrev denrene massakren på blomsterspirene, vendte om på hele hagen for åunngå vårblomstene, slet seg ut med å hugge og hakke seg nedgjennom den frosne jorden for å nå dem i tide. Men hvorfor gjordehan det? Det visste jeg ikke. Jeg skrev inn en forhistorie sominvolverte kjærligheten til en døende kvinne og et lite glass medvårblomster på nattbordet. Det ble ikke bra, men det var i detminste bedre enn det hadde vært.

Litt senere omtales Espedal igjen, denne gangen i forbindelse medstipendiaten David, som jeg-personen har et kort og heller innholdsløstforhold til. Allerede i begynnelsen av forholdet, som altsåbeskrives her, aner man hvorfor han ikke kan bli historiens Helt:

Så spennende! David holdt på med egneskriveprosjekter. Jeg spurte ham ut, og fikk halt ut av ham at detvar snakk om en selvransakende roman, en roman med trekk fra hansegen slektshistorie og kanskje også deler av eget liv. Det skullehandle om hans fars far, hans klassereise fra bygden og inn tiluniversitetsbyen Bergen. Forelskelsene, nederlagene, inntil han altsåskapte Davids far og indirekte også David selv, som nå kan sitte ogfølge slekters ledd i huset de bor i, i Fjellveien, etter atklassereisen tok dem til toppen av det bergenske sosietetslivet.Forretningspapirer var etterlatt i hopetall, fortalte David, men ogsåfamiliealbum og enkelte brev var å oppdrive. Særligkjærlighetsbrevene mellom farfaren og forloveden, Davids farmor, varinteressante, skrevet som de var i den perioden da farfaren jobbetsom hardest for å slå seg opp i det bergenske forretningslivet.
David fortalte om skrivingen,skrivesperrene, de ville raptusene som holdt ham fra å skrive påavhandlingen om performativ biografisme. Hvorfor skrive om det nårman kan utøve det? Jeg måtte medgå at jeg lot meg imponere, ikkeminst fordi alkoholen begynte å ha sin virkning. Det virket som enveldig god idé å skrive om slektsledd, å tvinne fortidensmenneskers liv inn i sitt eget og skrive biografisk og poetisk omdet.
Ikke ulikt Tomas Espedal sineprosjekter, sa jeg.
Kanskje ikke tilsynelatende såannerledes, sa David. Men samtidig er mitt prosjekt et helt annet.
Han hadde faktisk møtt Espedal, sa han så.Eller Tomas, som han kalte ham. David satt selv og skrev på de sammebrune pubene i Bergen sentrum, og Tomas kom til pubene nesten hverettermiddag, i alle fall nokså ofte, og drakk cider og snakket medkjente og ukjente. David hadde fortalt ham om både avhandlingen ogforfatterprosjektet, og faktisk var det Tomas selv som haddeoppmuntret ham til å fokusere på skrivingen mens ideene oginnsatsviljen fremdeles var der.
Jeg nikket og konsentrerte meg om å smalne øynene, som åpnet segog ble kulerunde hver gang David sa Tomas i stedet for Espedal. Men iberuselsen var jeg ikke en gang sikker på om det storøyde betyddeat jeg var imponert, misunnelig eller om jeg hadde innsett noe heltannet, noe som naget og rykket i meg hver gang navnet Tomas gled inni samtalen. Jeg oppdaget at Jonas hadde snudd seg mot oss og trykketseg inn i tosomheten vår, slik at den nå var i ferd med å utvikleseg til en sirkel. En sirkel hvis midtpunkt var David og hans møtermed Tomas på byens mange puber, hans samtaler og hans vurdering avTomas som en mann som kunne sin litteratur – han kunne absolutt sinlitteratur! – men som kanskje hadde noen usympatiske trekk somfølge av de livsvalgene han hadde gjort. Bort fra livet, ikke sant?Imot kunsten! Jeg merket at en hånflir lå og lurte i munnviken min,trykket ned av av jeg gapte stort for å smile mest mulig imponert ogstort mot midpunktet i samtalen, nå midtpunktet i rommet som helhet.

Akk, ja. Som nevnt i tidligere bloggposter, ender det hele med atDavid forsvinner ut av jeg-ets liv like fort som han trengte seg inni det. Hun ender opp med å forelske seg i medboer Hege i stedet, idet som en liten stund ser ut til å nærme seg en lykkeligavslutning før peripetien inntreffer og Ilka, den gamle ogbegynnende senile kvinnen de bor hos, forsvinner ut i kulden ognattemørket og blir funnet ihjelfrosset i morgentimene. Kollektivettruer med å opphøre, limet i tilværelsen til våre hovedpersonerer i ferd med å løsne. Løsningen (ikke opp-) inntreffer i begravelsen, ikapittelet som heter «Deus ex machina»:

Begravelsesdagen var grå, med det tynne regnet somkjennetegnet Bergen fremfor noe. Asfalten var så våt at det dannetseg pøler i hver minste lille forsenkning, som sprutet opp påskoene våre da vi gikk fra drosjene til kirken. Det var en noksåliten forsamling som stod og ventet foran kirkedøren. Jeg kjenteigjen Jørn, ved siden av seg hadde han en liten, vever kvinne sommåtte være konen hans. To barn stod og sparket grus over skoene tilhverandre ved siden av kirketrappen. Ellers var der fem eller sekskvinner på Ilkas alder som stod i en gruppe for seg selv, noentretti år gamle kvinner og ektemennene deres og en enslig mann pånoenogfemti. Det var alle.
(...) [Intetsigende beskrivelser fra seremonien ikirken.]
Ilkas kiste ble senket ned på en gravplass helt sør påkirkegården. Vi kastet hver vår rose på kistelokket, prestenmesset om jorden, støvet. Solen skinte skarpt ned på oss, regnetvar som dradd bort fra himmelen. Jeg så restene av skydekket rettover Ulriken, det var i ferd med å drive bort fra oss. Himmelen varmildt blålig. Vi tok Jørn i hånden en etter en, mumlet at vikondolerte, tok konen hans i hånden også. Barna gjemte seg bakforeldrenes kåper. Jeg smilte høflig ned i et lite barneansikt medsnørrender under nesen. Grusveien var sølete, noen av de eldrekvinnene måtte støttes opp bakken mot kirken.
Da vi kom tilbake til huset, også nå i drosje, gikk vifor første gang inn inngangsdøren som lå på Ilkas side av huset.Det hadde jeg aldri gjort før, og det satte meg i en høytideligstemning. Jørn og barna gikk foran oss, en del av de eldre kvinnenevar der, og den noenogfemti år gamle mannen. Resten hadde draddhjem, de var i alle fall ikke der. (...) I gangen hang vi fra ossjakkene våre som om vi var gjester, stilte skoene våre påskostativet, som konen til Jørn hadde ryddet for anledningen. Inne istuen luktet det kaffe, de hadde bestilt snitter og det stod en kakepå kjøkkebenken.
De eldre kvinnene gikk en runde blant oss, hilste ogutvekslet noen lavmælte kommentarer.
Kari. Du er vel en av de som bodde her? Hyggelig. Jegkjente Ilka fra skoletiden.
Eller:
Hei. Merete. Jeg jobbet med Ilka tidligere, iStorebrand.
Vi nikket og smilte, men glemte navnene så fort vihadde hørt dem. Den middelaldrende mannen hadde tatt av seg hattenog den store frakken ute i gangen, nå kom han inn rommet. Han såkjent ut, syntes jeg, det begynte å ringe små bjeller for ørenemine. Også han gikk runden.
Hei, sa han til meg. Tomas.
Espedal,tenkte jeg. Tomas Espedal. Nå som hatten var av kjente jeg igjen detgrånende håret, skjeggveksten, de små øynene og den brede munnen.Det var Tomas Espedal.
Så det var dere som bodde her?
Ja, sa jeg.
Og dere er litteraturstudenter, mener jeg Ilkafortalte?
Jeg hostet og harket litt.
Ja. Vel. Tre av oss, i alle fall. Jeg og Hege ogStella, der borte. Og Tonje skal bli lærer, så--.
Jaha. Jaja, sa Tomas Espedal. Jeg vokste opp rett hernede, jeg. I alle fall delvis. Jeg kan ikke huske hvordan vi kjenteIlka, men vi var innom henne rett som det var. Det var et hjem nummerto for hele nabolaget, slik jeg husker det nå.
Det høres ut som Ilka, sa Hege.
Jeg kremtet, blunket noen ganger for å ikke stirre, også hørte jeg meg selv si:
Jeg har lest alle bøkene dine.
Har du det? sa Tomas Espedal. Så det er pensum nå.
Ja, nei, jo, sa jeg. Imotkunstener pensum, men jeg har lest resten på egenhånd. De er virkeliggode.
Jeg kjente at kinnene mine ble varme, men det var umulig å ikke fortsette.
Du er faktisk den beste forfatteren jeg vet om. Altså, som ernålevende, i alle fall.
Tomas Espedal begynte å gapskratte, le så han ristet iskuldrene. De eldre kvinnene snudde seg og så på oss.
Nei, sa Espedal. Nå skal jeg ha meg en snitte.
(...)
Hege sørget for at vi satte oss ved spisebordet ihjørnet, ikke i sofagruppen, der Tomas Espedal hadde satt seg ogbegynt en samtale med Jørn og konen hans. Det var nok lurt. Tonjesatte seg med oss, men Stella fløt inn fra et sideværelse og sankned i stolen ved enden av bordet, der Espedal satt helt bortest isofaen og drakk kaffe fra en av Ilkas små, blå kaffekopper avporselen. Det virket som de kjente hverandre fra før. Stella smilteog snakket og jeg hørte bruddstykker av samtale som involverteKjøbenhavn og litteraturmiljøer. Iblant lo Espedal på nytt, enhøy, bergensk og hyggelig latter. Han bøyde seg nærmere Stella ogde snakket lavmælt sammen og spiste snitter med reker og majones.
(...) [De setter seg etter hvert i sofagruppen likevel, ettersom gjestene drar.]
Tomas Espedal fortalte om gåturene sine. Noe kjente jegigjen fra bøkene, andre ting var helt nye og helt annerledes. Hegefortalte om fotturer lenger nord i landet, som hun hadde vært pånoen år tidligere. Jeg kjente meg litt skamfull, som beundret bøkenehans så mye som jeg gjorde når jeg ikke hadde noen tilsvarendeerfaringer selv. Jeg hadde aldri vært på en eneste fottur, og nåsatt jeg og tenkte på det at jeg egentlig aldri kunne tenke meg ådra på en, heller. Jørn hadde vært på flere, viste det seg. Påryggsekkturer i USA, han hadde haiket omkring der nede i månedsvisog gått de strekkene han ikke fikk skyss. I det øde, ødeamerikanske landskapet.
(...) [De siste gjestene drar.]
Vi hørte døren slå igjen i andre enden av huset,dumpt. Men jeg hørte fremdeles Espedals brummende stemme fra stuentil Ilka. Litt senere kom både han og Stella inn på kjøkkenet.
Slå deg ned her, imens! sa Stella til ham. Hunforsvant opp trappen.
Jeg ble forsøkt overtalt med et glass rødvin, sa hantil oss. Men det drikker jeg ikke. Jeg lot meg overtale med noens cider i stedet.
Han satte seg på kjøkkenstolen ved siden av Hege.Stella kom løpende ned trappen igjen, en rødvinsflaske i hånden.Tonje kom etter. Mens Stella hentet en kjøkkenstol inne hos Ilka,hentet Tonje frem cider fra kjøleskapet.
Eple? sa hun til Espedal.
Han nikket, slo litt ut med armene. Samme for ham,liksom.
(...) [De blir venner med Espedal, godt hjulpet avStellas rødvin.]
Hør her, sa Tomas Espedal. Dette er et fintkollektiv. Dere er unge på den måten man skal være det, dere haret eller annet som jeg ærlig talt misunner. Ungdom, sannsynligvis.
Han tok en liten pause og så på hver og en av oss.
Jeg har et hus.
Han så bort på meg.
Du har lest om det.
Jeg rødmet.
Det huset står tomt nå, det er stort og litt mertrekkfullt enn dette og ligger en rimelig god vei utenfor byen. Deter ikke sikkert det lønner seg for dere som studerer. Men hvis derevil, kan dere bo der.
Mener du det?
Ingenting i veien for det, sa Tomas Espedal.

Slik går det med jentenes kollektiv, og slik ender NaNoWriMo-romanen Kulisser. Nå er det tid for et nytt år og blanke ark, som forhåpentligvis kan fylles med jevnlige bloggoppdateringer også utover våren. Det er i alle fall lov å håpe (og å mase).

* I utdragene har jeg rettet opp trykkleifer og utelatt deler der det er markert med (...). Ellers står det som det stod.

Tilstandsrapport

2012-01-16T07:28:00.000-08:00

Jeg er uten internett hjemme, og har vært det i lange tider. Bloggoppdateringer venter på PC-en der hjemme, og postes når jeg får nett.

Nyttårsforsett for 2012: bli betalt for arbeidet mitt. Med andre ord er dette forhåpentligvis det siste semesteret jeg tilbringer som student.

Jeg fyller 25 i år, og er allerede dypt inne i krisen.

9 ps. Bananklumper

2011-12-05T12:47:00.001-08:00

Oppsummeringen lar vente på seg, jeg har nemlig eksamener og julegaver å ta meg av. Imens har jeg fått verdens fineste (kjøpte) pakke i posten, fra Paludans antikvariat. Se bare her:

9 ps. Bananklumper! Og frimerkene er fra Ecuador og Island.

Baksiden av pakken, med stempel og frimerke.

Inni pakken var dette brevet, som beklaget at boken min hadde kommet så sent.

Med stempel og tyske inflasjonsfrimerker.

Og en kupong verdt 1 pilsner.

Inni det første laget gråpapir var det et bokomslag.

Inni bokomslaget var det en ny pakke med gråpapir, med et fint bilde utenpå.


Og inni det gråpapiret fant jeg Michel Foucaults Galskapens historie. Jeg tør vedde på at ingen bok av Foucault har vært så fint innpakket før, og heller ikke så gledelig mottatt av kjøperen.

Moralen av historien er denne: kjøp alltid bøker fra koselige antikvariater, som Paludans.

50 000!

2011-11-30T11:59:00.001-08:00

50 000 ord, en roman og et diplom. Det har jeg ikke fått siden jeg var liten. Jeg er stolt av meg selv!

Siste innspurt

2011-11-29T13:30:00.001-08:00

Det er én dag igjen av NaNoWriMo, og dokumentet mitt teller 40 000 ord. Dere får krysse fingrene for at i morgen blir veldig produktiv, hvis det skal være noe som helst håp om å nå målet på 50 000. Uansett utfall kommer jeg tilbake med noen siste vurderinger av forfatteryrket når fristen har gått ut.

Status nå er at den gamle kvinnen er erklært død, mens hovedpersonen viser seg å være både bifil og lettere nevrotisk. Først så det ut til at hun skulle falle for en særdeles kjekk forfatterspire og doktorgradsstipendiat som jeg hadde kastet inn i kapittel 8, men jammen gikk hun ikke hen og forelsket seg i medhybelboer Hege i stedet. Dessuten har det oppstått et trekantdrama mellom jentene i kollektivet, som følge av den hurtig spredende legningstvilen. Ellers prøver hovedpersonen seg altså som forfatter, og hun preges stadig mer av en broket oppvekst med en psykisk syk mor og mange flyttinger. Det skal ikke være lett, nei! Andre ledemotiver inkluderer en malplassert og heller svak skuespill-/scenemetaforikk og noen enda verre forsøk på litterære og filosofiske diskusjoner.

Akkurat nå skriver jeg om julen, som jeg helt hadde utelatt i det kronologiske forløpet, som strekker seg fra august til vinterferietider. Etter jul og frem mot vinterferie er det for øyeblikket et enormt tomrom, som altså må fylles med 10 000 ord i løpet av morgendagen. Her er deres sjanse til å påvirke resultatet! Hva skal min stadig mer eksentriske hovedperson finne på i de lange, kalde og sørpete vårmånedene? Tips mottas med takk. Siden alle klisjeer i boken allerede er med, hadde det vært fint med noe med litt substans - men jeg er selvsagt ikke i en posisjon der jeg kan stille krav.

Om ikke annet har jeg det mer og mer morsomt mens jeg skriver, kanskje en nødvendig følge av den stadig mer mangslungne handlingen. Dessverre aner det meg at romanen vingler litt vel mye mellom sentimentalitet og (tidvis ufrivillig) komikk.

NaNoWriMo, uke 3

2011-11-19T06:16:00.001-08:00

Denne uken har jeg undersøkt to forfattermyter og fått en tredje tredd ned over hodet. Jeg har forsøkt kaféskriving, skrivemaskinskriving og skriving på sykeleiet. Har noen av metodene hatt den ønskede effekten? La oss se:

Kaféskriving
Det best kjente forbildet her er J. K. Rowling, som skrev store deler av Harry Potter-bøkene på små kafeer i Edinburgh. Men jeg tenker også på de rutinemessige kafébesøkene til forfattere som Henrik Ibsen og Jean-Paul Sartre, Ernest Hemingway, August Strindberg - vel, kort sagt, hvilke forfattere tilbringer ikke store deler av tiden sin på kafeer (utenom Karl Ove Knausgård)? Kaféskriving er et velprøvd fenomen i forfatterkretser, og må prøves ut i jakten på de femti tusen ord.

Jeg valgte meg bibliotekskafeen Gjest Baardsen som fast skrivested. En kafé i et bygg fullt av bøker burde gi den riktige stemningen, tenkte jeg. Fordi jeg sjelden klarer å etablere og holde på faste vaner når det gjelder tidspunkter, bestemte jeg meg for at mitt særegne kjennetegn - som vil huskes for ettertiden og nevnes i litteraturhistorien! - skulle være at jeg alltid, uten unntak, kjøpte meg kaffe og en stor hvetebolle. Som tenkt, så gjort. Jeg befant meg på Gjest Baardsen i halv elleve-tiden på tirsdag denne uken, kaffe og hvetebolle ved min side, klar til å skrive på Den Store Romanen.

De første minuttene i det jeg hadde sett for meg som en overveldende forfatterisk atmosfære, ble skuffende. Jeg satte meg ved det eneste ledige bordet jeg fant, og oppdaget at mellomrommet mellom bord og stol var for lite til at lårene mine kom innunder. Dette sendte meg straks inn i dyp frustrasjon på lårviddens vegne, og det tok oppmerksomhet fra skrivingen i flere minutter. I disse minuttene merket jeg meg at de aller fleste gjestene hos Gjest Baardsen kjøpte seg kaffe og hvetebolle. Kanskje burde jeg vært litt mer original? Etter en liten stund ramlet det dessuten en hel barnehage inn i den ytterste delen av kafeen. De fikk kakao, brus og hvetebolle og bråket på ungers vis. Alle sammen var på en prikk like, kledd i gule refleksvester og med små ryggsekker på ryggene. Jeg fant barna, oppstyret og barnehagetantenes bestilling av brus så fascinerende at jeg ble sittende og stirre. De store forfatterne lovpriser det lave surret av stemmer og det at det skjer noe i bakgrunnen, men jeg ser ikke for meg at de ville blitt stimulert av barnehyl og blinkende joggesko. Igjen ser jeg for meg at dette er et problem som verken Henrik Ibsen eller Ernest Hemingway var nødt til å stri med, og at kafékulturen muligens har endret seg en smule siden Grand Cafés glansdager.

Heldigvis forlot en dame sitt vindusbord i de innerste gemakker bare kort tid etterpå, og jeg bordhoppet dit. Langt bedre! Med utsikt mot gaten,ved et gammelt trebord med plass til lårene mine under, sippet jeg kaffe og skrev i notatboken min i tre samfulle timer.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, var jeg på forhånd bekymret for hvilken påvirkning kaféskrivingen ville ha på innholdet i romanen min. Frykten viste seg å ikke være helt ubegrunnet. Jeg klarte ikke å fortsette på det spennende plottet med den gamle damen fortapt ute i vinterværet, og begynte heller på noen beskrivelser av de andre jentene i kollektivet. Da jeg skrev inn teksten på datamaskin senere på kvelden, oppdaget jeg til min forferdelse at alle sammen var så å si helt identiske, som fasetter av den samme, lett mistilpassede unge kvinnen. Hjelpe meg, at det skal være så vanskelig å gi folk karaktertrekk! Og som om ikke det var nok, hadde jeg klart å skrive inn både hvetebolle og kaffe i kjøkkenscenen jeg beskrev. Kreativitet og oppfinnsomhet, den for forfatterlivet livsviktige fantasien, ser altså også ut til å være en mangelvare hos denne forfatterspiren.

Espedalsk skrivemaskinskriving
Nedtrykt av de første kaféerfaringene bestemte jeg meg for å vente noen dager med neste forsøk. Imellomtiden fant jeg frem skrivemaskinen. Her hadde det blitt litt for mye Anna Gevalda- og Linda Olsson-inspirert skriving, og en real Espedalsk skrivemaskinøkt burde få sving på forfattergeniet.

Tomas Espedal skriver om skrivemaskinskrivingen sin flere ganger. For ham var den det helt riktige skriveredskapet: mekanisk, maskinelt, industrielt. Han skriver:

Det var et umiddelbart samsvar, eller en samklang, mellom maskinen og meg. Som om jeg hadde funnet mitt verktøy, eller instrument, kanskje var det som når barnet setter seg foran pianoet og trykker seg frem til sine første melodier, ja, som når den innvendige musikken, den som ennå ikke har fått sitt uttrykk, finner sitt instrument; jeg fikk, straks jeg satte meg ned foran skrivemaskinen, en sterk fornemmelse av at jeg gjorde noe riktig; jeg hadde funnet min maskin (2009: 138-139).

Det hørtes unektelig bra ut. Jeg satte opp skrivemaskinen min på stuebordet, fylte portvin i glasset (Espedal røyker sigaretter, så jeg antar at det er viktig å ha sine laster) og satte meg til rette. Skriveomgivelsene mine så slik ut:

Jeg gikk igang med skrivingen. Slo fingrene mot tastene og kjente virkelig en form for tilfredsstillelse ved det. Hvert tastetrykk, hver bokstav, føltes viktigere med en skrivemaskin. De slås inn i papiret med høy lyd, slagkraft, man føler i fingrene hvordan metallspilene med bokstaven på tar fart og slår inn i papiret. I utkanten av arket, der det hang litt løst mot den ene siden av valsen, hendte det til og med at jeg slo hull på papiret med bokstavene mine. Altså: en god følelse. En form for klang, om ikke akkurat samklang. Men hva med det jeg skrev?

Forferdelig! Rett og slett helt forferdelig. Jeg hamret inn bokstav etter bokstav, men må ha blitt mer opptatt av lydene av maskinen enn av ordene jeg skrev. Kanskje var det rett og slett en for tilfredsstillende følelse av å produsere noe, av å operere en maskin, som fikk selve teksten til å virke overflødig. Og når jeg tenker meg om, burde jeg blitt advart allerede av Espedals sammenligning med pianoet. Det har aldri kommet en ren tone ut av meg, verken ved egen stemme eller via noen form for instrument. Så heller ikke med skrivemaskin! Jeg skrev det mest sentimentale, beskrivende svada jeg noensinne har lirt utav meg, og da trekker jeg inn grufulle dagbøker fra trettenårsalderen i sammenligningsmaterialet.

Heldigvis er jeg ikke alene, heller ikke om dette. "Innholdet var kanskje verdiløst," skriver Espedal, "det forsto jeg allerede noen dager senere, når jeg leste hva jeg hadde skrevet; jeg ble skamfull, rasende over min utilstrekkelighet, umodenhet, dumhet, de dårlige formuleringene, pinlige tankene og overflødige beskrivelsene, alle de lange monologene og elendige dialogene (...)" (140). Alt dette følte jeg også, da jeg endelig kom til gjennomlesingsfasen. Skam, raseri, en klar forståelse av at det jeg hadde skrevet var helt og holdent verdiløst. Det er tross alt beroligende at man ikke er alene om det.

En ting til må nevnes til skrivemaskinens disfavør: lyden. Den er god, rytmisk og nesten litt for hypnotiserende når man er den skrivende. Om man ikke er den skrivende, er den derimot forferdelig plagsom. Espedal oppdaget det ved et tilfelle, jeg ville trolig fått høre det fra samboeren om han ikke nok en gang var jaget ut av huset for anledningen:

Og en kveld skjedde det noe som jeg ikke var forberedt på. A. ville låne en av skrivemaskinene mine (...). Hun ville skrive et brev. (...) Jeg satt nede bak mitt eget bord, og plutselig hørte jeg lyden av meg selv.
En fryktelig, forstyrrende, øredøvende lyd.
Den fylte hele huset.
Jeg for opp. Fylt av et uforklarlig raseri.
Jeg måtte ta meg sammen; det var like før jeg løp opp trappene mot skrivepulten for å få henne til å slutte (2006: 234).

Pianometaforen er med andre ord ganske treffende. Skrivemaskinskriving er romantisert av de samme grunnene; det ser pent ut, det har et klassisk tilsnitt. Det er også gøy, faktisk så morsomt at man glemmer kvaliteten på det man arbeider med. Og akkurat som når en tonedøv sitter og morer seg med det enkle faktum at det kommer lyd fra tangentene når de trykkes ned: det plager omgivelsene. Nok en gang må jeg konkludere med at forfattere er horrible partnere, med mindre de bare skriver når partneren er ute av huset.

Skriving fra sykeleiet
Før jeg fikk noen ordentlig kontinuitet i kaféskrivingen (eller skrivemaskinskrivingen) inntraff det sørgelige: jeg ble syk. Det vil si, sørgelig? Slett ikke! Steffen minnet meg på at det å skrive på sykeleiet også er en velkjent forfatterpraksis. Amalie Skram skrev på sykeleiet, Henrik Wergeland brukte sine siste dager på å beskrive blomstene på nattbordet. Den gode forfatter kan dikte om alt!

Dessverre ikke her i gården. Jeg la meg på sofaen, leste en tykk roman (John Irvings Garps bok), drakk te og surmulte. Det var også alt.

Konlusjoner
Hvis vi ser på ukens statistikk, er det langt fra oppmuntrende nytt. I denne utprøvende forfattermyteuken har jeg kommet opp på 26 292 ord (den fine grafen min har for øvrig sluttet å virke, og nekter å vise fremgangen min fra denne uken). I dag skulle jeg ideelt sett hatt 33 333 ord for å være ajour. Jeg konkluderer:

Kaféskriving: FEILET
Skrivemaskinskriving: FEILET (men morsomt, og den klare vinneren av forfattermytene så langt)
Sykeleieskriving: FEILET

Nedslående nytt, folkens! Men jeg fortsetter neste uke, den siste av NaNoWriMo. Vil jeg nå 50 000 ord i tide? Vil karakterene mine utvikle noen form for karaktertrekk? Har den gamle damen frosset ihjel for lengst? Dette og mer til i neste ukes forfatterlogg.

NaNoWriMo, uke 1 og 2

2011-11-11T14:23:00.001-08:00

Det nærmer seg slutten på den andre uken av det store Forfatterprosjektet, og dermed er det på tide med en oppdatering av erfaringene mine så langt. Slik arter livet som forfatter seg:

Forfattermytemessig
Funker det å skrive i stuen? Både-og. Det kommer an på hvilken stue det er, og det kommer an på hvem som er i den. Skrivingen min nådde et fullstendig nullpunkt mens jeg var i Bergen forrige helg, selv om (fordi?) jeg satt i stuen. Problemet var sannsynligvis at stuen ikke er innredet for verken lesing eller skriving, men for at man skal følge med på Idol, noe jeg også endte opp med å gjøre. Jeg antar, med mitt eget innlegg som referansepunkt, at både Halldis Moren Vesaas og Jane Austen slapp den slags forstyrrelser.

Her i Trondheim skriver jeg også i stuen, i den forstand at skrivebordet er plassert i et hjørne av den. Her har jeg innimellom merket en oppgang i antall skrevne ord, som ser ut til å sammenfalle eksakt med de gangene samboeren er ute av huset og ikke spiller skytespill fra sofaen. For eksempel produserte jeg nærmere 5000 ord i dag, etter at han dro til Oslo for helgen. Samtidig merker jeg en nedgang i antall sette QI-episoder daglig, og spørsmål som "skriver du på den der greien nå igjen?!" har fått en hyppigere frekvens.

Foreløpig må jeg konkludere med følgende: forfattermyten om at forfattere er dårlige foreldre og horrible partnere bekreftes. Forfattermyten om at kvinnfolk skriver best i stuen, omgitt av sine nærmeste, avkreftes.

Som et resultat av de nedslående erfaringene med stueskriving, planlegger jeg å prøve ut nye arenaer for skriving i uken som kommer. Jeg har ikke en øde hytte tilgjengelig, så trolig kommer jeg til å prøve meg på fenomenet kaféskriving, gjort populært av blant andre J. K. Rowling. Jeg frykter imidlertid at valget av en kafé fremfor en hytte kan føre til dårlige valg av intertekstuelle referanser/plagieringsmateriale. Dette har jeg allerede brent meg på, som vi skal se nedenfor. Det er nemlig ikke bare at det skrives som er relevant, men også (får man tro) hva som skrives.

Innholdsmessig
Er Silje W. et lovende forfatteremne? Neppe. Ordproduseringen er det lite å si på, den følger stort sett grafen og gjør noen plutselig hopp oppover på gode dager. Skrivesperrer er det foreløpig få av, selv om semesteroppgaver og tidsskriftsarbeid har tatt litt av tiden og kreativiteten som kunne gått med til romanskrivingen. Men ord er en ting, handling og karakterutvikling noe ganske annet. Mottoet "No plot? No Problem!" fungerer bare i en begrenset periode, der tomrom i historien kan fylles av meningsløse barometre og andre virkelighetseffekter, som selvsagt beskrives i detalj. Slike beskrivelser begynte imidlertid å ta opp stadig mer av plassen i tekstdokumentet mitt, og jeg innså at jeg trengte en god gammeldags handlingskurve.

I går tok jeg derfor et blikk på hele dokumentet, med alt jeg har skrevet så langt. Det var en dyster affære. Jeg har plassert førstepersonsfortelleren min i et grønt hus i Bergen, der hun bor i et kollektiv sammen med tre andre jenter. Alle er enten nokså mistilpassede eller uhyre suksessfulle på en romantisk og irriterende søtladen måte, og kollektivet er i andre etasje i et hus som eies av en ensom gammel dame med begynnende senilitet. Høres dette kjent ut for noen? Ja, ganske riktig. Jeg har skrevet et oppkok over Anna Gevaldas Saman er ein mindre aleine! Og så jeg, som høylytt har protestert mot rosemaling av eksentrikere med pikniksett, søte gamle damer og dampende kopper med te! Jeg, som alltid har sett for meg at jeg skulle skrive et poetisk, formmessig genialt og likevel realistisk verk (hostEspedalkremt)!

I et febrilsk forsøk på å oppnå både handling og et litt annerledes plot, har jeg nå latt den gamle, senile damen forville seg ut i vinternatten alene og muligens uten varme klær. Spenning, folkens, spenning! Følg med neste uke for å høre hvordan det går.

Vel, det er alt for denne gang. Innen neste loggføring håper jeg å ha opplevd både en mindre skrivesperre og den fantastiske følelsen av å lese noe selvskrevet og tenke "nei, jaså! Har jeg skrevet dette? Ikke verst".

Hvis dere vil, kan dere følge med på profilen min, komplett med statistikk over hvor mye jeg skriver og når jeg gjør det.

Lev en forfattermyte i 30 dager!

2011-11-07T14:30:00.000-08:00

Kvinnelige forfattereskriver i stuen, har jeg lest. Halldis Moren Vesaas skrev i stuen,Jane Austen skrev i stuen. Mannlige forfattere skriver derimot i egnerom, som Tarjei Vesaas gjorde, eller i ensomme hytter, som KnutHamsun.

Dessuten går de mye,forfatterne. Som Jean Jaques Rousseaus og Virginia Woolfs spaserturer, eller TomasEspedals vandringer.

Og de har sine faste,karakteristiske vaner (og en forkjærlighet for kafeer). Jean-Paul Sartres kafébesøk varte inøyaktig en time. Henrik Ibsen kunne man stille klokken etter;han ankom Grand Café til samme tid hver dag, med et faststopp i Arbiensgate for å sjekke at uret gikk riktig.

På den mer negative siden sies det at forfattere også er dårlige foreldre og horrible partnere, særlig om de skriver barnebøker, som JamesMatthews Barrie og A. A. Milne. Se bare her.

Jeg liker best de ensommeforfattermytene. Kanskje foruten fjellturen, som jeg bare liker førjeg legger ut på den, eller når den kan kombineres med den lille,romantiske trehytten med innlagt vann og strøm. Men i sommerferiene skriver jeg mine memoarerved spisebordet, mens familien min ser på TV, og ofte er det da jegskriver både mest og best. En kvinnelig, biologisk fundertforfatterarv? Eller mangelen på annen underholdning?

Siden i sommer har jeglest mye om både forfatteryrket og forfattermytene. Det er ikke fritt for at det frister, så romantisk som det fremstilles i litteraturen. Iblant tenker jeg at jeg skulle tatt med meg skrivemaskinen jegfant på Sanden og reist til hytten vår for å skrive en stor og tungroman, som ville blitt banebrytende! Men jeg er en pragmatiker, ellerjeg er altfor redd av meg, eller jeg har en ørliten mengde for myeironisk distanse. Jeg skriver ikke annet enn korte dagboktekster oglister, mange, mange lister.

Men når sjansen byr seg, hvorfor ikke prøve? Nå har jeg slengt meg på NaNoWriMo, etter tips fra og med mye støtte i Eirin (takk, Eirin!). I 30 dager skal jeg late som om jeg er en forfatter og leve deretter. I snitt knoter jeg ned 1667 ord for dagen, og vil dermed ha oppnådd en tekstmengde på 50000 ord innen utgangen av november – dersom alt går etter planen,så klart. NaNoWriMo har to gigantiske fordeler: mottoet til bakmannen er "No plot? No problem!", og de teller ordene du skriver og lager en fin og oppmuntrende graf over fremgangen. Målet er altså ikke nødvendigvis å skrive noe givende, sammenhengende eller i det hele tatt lesbart, men å produsere tekst. Store mengder tekst. På kort tid. Med andre ord er det en enestående sjanse til å prøve ut forfatterlivet i praksis, med fristen den 30. november som et effektivt pressmiddel.

I de følgende blogginnleggene planlegger jeg åskrive litt om hva jeg finner ut om forfattermytene når/hvis jeg prøverdem i praksis. Foreløpig har jeg verken satt meg til å skrive et syvbindsverk på en kafé eller isolert meg på en hytte i fjellet, jeg kjører heller en klassisk damestil og skriver ved skrivebordet som står midt i stuen. La oss se hvor dette bærer hen! Faren er selvsagt stor for at jeg kommer til å falle av lasset underveis, men per dags dato har jeg produsert 14682 ord og den oppmuntrende grafen er nokså oppmuntrende.

Hvilke forfattermyter er deres favoritter?

PHD Comics

2011-10-29T08:54:00.000-07:00

Hei, folkens!

Jeg har funnet tegneserien om og for meg (og minst fire av dere fem som leser bloggen min fast): PHD Comics. Hovedpersonene er veldig nerdete masterstudenter som vurderer å bli ph.d.-stipendiater. Jeg for min del kjente meg igjen i veldig mange beskrivelser av universitetslivet, til tross for at de fleste hovedpersonene er ingeniørstudenter (nerdethet er muligens universelt). Her er noen få eksempler, resten kan dere se selv på phdcomics.com.

Masterveiledninger og de siste to årenes ferier oppsummert.

For ikke å snakke om den økonomiske situasjonen.

Og den potensielle fremtiden.

(Dette er selvsagt nok et resultat av prokrastineringen jeg egentlig ikke har tid til. Fristen for søknadslevering er i morgen. Hikst!)

Akribi

2011-10-26T12:05:00.000-07:00

Jeg har vært på en kort ferie i hovedstaden, som jeg kanskje (kanskje ikke) kommer tilbake til senere. Nå sitter jeg med søknadsinnspurt og ser fram mot en helg travlere enn noen helg har vært før, selv i masterinnspurten (!). I alt kaoset har jeg bare én relevant opplysning å dele med dere, som jeg brukte en prosentvis altfor stor del av dagen på å undersøke:

Det skrives slik: ph.d.

Altså ikke verken Ph.D. eller PhD eller Ph.d. eller hva du nå ellers måtte finne på å tro.

(Se bare her.)

Litterær feng shui

2011-10-17T03:15:00.000-07:00

Har dere noen gang tenkt over sammenhengen mellom lesing og hvordanmøblene er plassert i stuen?

Før i tiden stod stolene langsetter veggene. For å lese eller gjørehåndarbeid var man nødt til å sitte ved vinduene, der lyset kunneslippe inn. Talg og stearin ga riktignok lys, men ikke sterkt nok tilat det var behagelig å lese i det. Da parafinlampen kom til Norge i1850-årene, førte det til en ommøblering i borgerskapets stuer.Bord og stoler ble flyttet inn mot midten av rommet og samlet rundtet bord, og parafinlampen hang fra en tråd i taket over midten avbordet.

Ommøbleringen førte på sin side til en endring i hva som ble lest.Tidligere satt man for seg selv langsetter veggen og leste hva manville, det vil si underholdningsromaner om kjærlighet, hemmeligheterog mord. Men etter at parafinlampen kom, måtte hele familien og densgjester samles rundt samme bord. Det ble vanlig å lese høyt forhverandre eller å samtale om bøkene som ble lest, og dermed ble detplent umulig å skjule skyldige lesegleder. Triviallitteraturen måtteleses på sengekanten, i lyset fra et enslig stearinlys, eller ikkeleses i det hele tatt. I 1860- og 70-årene er det et påfallende fall i norsk underholdningslitteratur, særlig kriminallitteraturen. Den kommer ikke tilbake for fullt før mot slutten av århundret, da folkeskolen har gjort arbeiderklassen lesekyndig.

Det elektriske lyset hadde nok sine konsekvenser, det også. For ikke å snakke om hvordan sofaer og stoler ble snudd mot den indre veggen i huset etter at TV-apparatet kom. Hva skjedde med lesingen da, mon tro? Jeg for min del har ofte forsøkt å fordype meg i en bok i sofaen i stuen, mens lyset fra TV-skjermen har stått som en solnedgang over toppen av boksiden eller blinket i sidesynet. Det er ikke lett, og det har sikkert sine følger på lesestatistikken.

Hvordan ville et moderne hjem kunne innredes for best mulig lesekomfort? Forslag mottas med takk.

Mainnan i buret

2011-10-11T15:55:00.000-07:00

Deter selve seminaropplevelsen, noen bøker og en skolevei jeg skalskrive om, men litt bakgrunnsinformasjon trengs likevel:

«Mainnan iburet» er et forskningsprosjekt som handler om kriminalpsykiatri ogom Kriminalasylet i Trondheim. Prosjektet involverer både historikere, kjønnsforskere og andre fagretninger. Hvis jeg får det som jeg vil, skaljeg samarbeide med dem og nyte godt av alt kildematerialet dehar samlet. Derfor var jeg på seminar forrige tirsdag, i kapellet påBrøset.

Kriminalasyletble opprettet i 1895 som en midlertidig institusjon for de krimineltsinnsyke og (ikke-kriminelt) sinnsyke som ble ansett som farlige. I 1923 bleReitgjerdet asyl opprettet, i dag kjent som Brøset. Da fikkKriminalasylet en mer spesialisert funksjon, som et mottak forpasienter som ble overført fra fengsler eller et oppbevaringsstedfor de vanskeligste pasientene ved Reitgjerdet. Likevel ble ikke det«midlertidige» asylet lagt ned før i 1963, etter 68 år.

Og«mainnan i buret»? Tittelen er et sitat fra en åtte år gammeljentunge, som lurte på hvem alle mennene i buret egentlig var. Ogsom vanlig når man skal forklare noe for et barn, blir det med ettmye vanskeligere enn det virker i utgangspunktet. Hvordan forklarehva en kriminelt sinnsyk er, hvem som er det, hvorfor de må sperres inne?

Kriminalasyletlå i Kongens gate, midt i Trondheim sentrum. På bilder kan man sefangene i en luftegård omgitt av høye plankegjerder, mens de materflokker av byduer. Reitgjerdet, eller Brøset, ligger derimot etstykke utenfor sentrum, den dag i dag omgitt av åker og eng og meden flott allé som fører fram til hovedbygget. I hektiske perioderog om vinteren går jeg forbi Brøset to ganger hver dag, fem dager iuken. Det er den raskeste veien mellom Dragvoll og hjem, og det erogså den fineste.

En skolevei, noenbøker, et seminar

Nårjeg går til skolen, hører jeg ofte på lydbøker. Men i langeperioder av gangen synes jeg at det fineste er å ikke høre påverken lydbøker eller musikk. Skoleveien gir meg tid til å tenkepå alt det jeg ellers kommer til å bruke nattetimene på eller til å la tankene flyte. I en studenthverdag, i alle fallmens jeg var i masterinnspurten, er det å la tankene flyte noksåsjelden kost. Men midt mellom de to faste institusjonene i livetmitt, Hjemmet og Universitetet, fløt de likevel.

Detvil si: det var nettopp det de ikkegjorde. Etter å ha gått den samme veien jevnlig i tre år, har jegoppdaget at tankene ikke flyter fritt i det hele tatt.Tankene følger et mønster, som går igjen dag for dag, uke for uke.De samme stedene vil vekke de samme assosiasjonene om og om igjen.Noen ganger kommer det nye assosiasjoner, men de legger seg stort sett oppå de som er der fra før. Noen eksempler blant mange: Hver gangjeg går forbi barnehagen, tenker jeg på da jeg jobbet i barnehage.Hver gang jeg går gjennom alléen, tenker jeg på Sherlock Holmes.Og hver gang jeg passerer hovedbygningen til Brøset, tenker jeg påto bøker: Karin Fossums Degales hus og AmalieSkrams ProfessorHieronimus.

Hovedbygningenpå Brøset har et historisk sus over seg. Det er gammeldags, ruvendeog malt hvitt. Høye gjerder innrammer en luftegård langs den enesiden. Nå for tiden arbeider de med å fjerne hvitmalingen og fåfram den røde mursteinen under den, og det kan på sikt få såpassstore konsekvenser at jeg må tenke på Brontë-bøker i tillegg tilSkram og Fossum. Men så lenge bygget fremdeles er hvitt, gammelt ogenslig blant åkre og høye, forblåste trær, er det selveinkarnasjonen av et mye brukt litterært motiv: galehuset.

Deto bøkene har det til felles at de handler om et slikt galehus. Jegleste De gales husda jeg var nokså ung, og bildet av et grått og høyt sinnsykehus eromtrent det eneste som står igjen.Professor Hieronimusleste jeg derimot ganske nylig. Den handler om Else Kant, som leggerseg inn frivillig på en sinnsykeanstalt, for deretter å ikke slippeut igjen. Kampen for å bli frisk blir til en kamp mot overlegen.Boken ble gitt ut i 1895, kort tid etter at Amalie Skram selv varinnlagt. Den ble oppfattet som selvbiografisk, og overlege KnudPontoppidan ble nødt til å si opp stillingen sin på grunn avoppstyret som fulgte. Boken er en av de første som gir den sinnsykeen egen stemme, en stemme som faktisk nådde fram til en størreoffentlighet og ble hørt.

Nåhar jeg altså fått se Brøset på innsiden. Jeg har blitt låst inngjennom hovedinngangen og spist lunsj i sørenden av bygget, som frautsiden er helt dekket av eføy. Samtidig har jeg fått høre «sanne»historier om noen av fangene som tilbragte store deler av livet sittpå Reitgjerdet asyl. Selve seminaret ble holdt i det gamle kapellet,der fangene en gang i tiden fikk utdelt en enslig kake etterjulegudstjenesten. Vinduene er buede og slipper inn sollys. Framme irommet er det flotte vindusmalerier, som viser Jesu tilgivelse av densom synder.

Mangehistorier hører til et slikt bygg. De henger igjen til tross forlaminatgulvet og suset av kontorarbeid i gangene. Når jeg leser oghører om Mainnan iburet, føler jeg endobbel iver ved det å kunne få arbeide med prosjektet. Her møtesdet sagnomsuste, litterære, alle tankene fra tre år med skolevei ogen hard, historisk realitet som det er viktigå formidle. Hvem var mennene i buret? Hvorfor var de plassert der? Hvor kan vi finne deres stemmer?

Jegskal imidlertid ikke lete etter svarene i pasientjournaler, men iforbryterbiografier, tidskriftsartikler og «forbryterromaner». Spørsmålene blir likevel mye de samme. Hvordan prøver litteraturen å hente den som står utenforsamfunnet inni litteraturen? Hvilke svar gir de ulike tekstene på hvem dissemennene er og hvorfor de gjør som de gjør? Hvor ulike erskjønnlitteraturens svar fra sakprosaens? Hvis noen gir meg tre årmed støttet forskningstid, er det slike spørsmål jeg skal bruketiden på.

Imenskan dere jo sjekke ut Maktens bilder, som er et faktisk resultat av prosjektet: http://www.norsk-rettsmuseum.no/maktensbilder/index.html

Universitetsbiblioteket

2011-10-04T08:38:00.000-07:00

I dag har jeg vært på et seminar om forskningsprosjektet "Mainnan i buret". Mer om det i en senere post.

Da jeg kom hjem, hadde jeg fått post. En tjukk konvolutt fra NTNU (litt skrekkinngytende). Inni var det en solid bunke papirer og et ark øverst der det stod: "Gratiskopi." Gjest Baardsen. Romantisk Fortælling (1886) viser seg nemlig å ikke være til utlån, og derfor har en Gunnerus-ansatt laget en veldig pen og pyntelig fotokopi av absolutt hele boken til meg. Gratis! Og sendt den i posten!

Og det er fårikål til middag.

Og på seminaret fikk jeg gratis lunsj.

Dette er en veldig god dag.

Den viljeløse forbryter

2011-10-03T08:34:00.000-07:00

Fortiden undersøker jeg litteratur om forbrytere fra 1890-tallet. Ogjeg finner så mangt! Noen av artiklene er rene skattkister av godeanekdoter og tragiske livsskjebner. I dag skal dere få høre omforbrytelser gjort av eller mot hypnotiserte, naturlig somnambuleeller via telepati! Det hele er hentet fra «Hypnotisme ogretspleie», en artikkel skrevet av doktor Denis Zarycki i Samtiden1895.

Den hypnotiserende tigger

Fraandre halvdel av 1800-tallet finnes det en rekke eksempler påforbrytelser gjort av eller mot hypnotiserte mennesker. Av detsistnevnte slaget er det kanskje Thimoteus Castellan som er den mestkjente og gåtefulle forbryteren.

Castellanvar en omstreifende, klumpfotet tigger, som utga seg for å være døvstum. Hanvar mystisk og kommuniserte bare i skrift, og etter hvert fikk han enform for helgenstatus blant beboerne i en liten, fransk landsby. Envennlig familie lot ham derfor tilbringe natten hos dem. Dagenetterpå går husets mannlige beboere til arbeidet, mens Castellanbegynner å innlate seg med husets datter, den unge Josefine:

Ennabo, som kommer derhen i løbet af formiddagen, bemerker ved sinindtræden, at Castellan gjør hemmelighedsfulde tegn (sandsynligvisstrygninger, passes) bag ryggen paa pigen, som stod bøietover gryden ved gruen. (...) Da hun spiste middag sammen medtiggeren, havde han ved den anden ske suppe, som hun vilde føre tilmunden, nærmet sin tommel- og pegefinger til hendes ansigt, som omhan kastede noget i skeen, hvorpaa hun var blevet afmektig.

Idenne hypnotiserte tilstanden følger Josefine viljeløst etterCastellan rundt omkring i landsbyen, der hun ler vanvittig og kryperomkring på gulvet hos menneskene de besøker. Etter et stykke tidsom omstreiferens følgesvenn, havner imidlertid Castellan i samtalemed noen jegere langsetter landeveien. Josefine våkner opp frasuggesjonen, løper sin vei og kommer tilbake til sine foreldre. Castellan blirtatt og dømt til tolv års fengsel for ugjerningen. Man mener å vite at han skal ha hypnotisert langt flere kvinner enn Josefine, og at farens hans på lignende måte hadde hypnotisert hans mor.

Hysteriske kvinner og svake menn

Men Zaryckigjengir langt flere tilfeller av det første slaget: mennesker somlar seg overtale til å gjøre forbryterske handlinger under hypnose, uten at hypnotisøren dermed betegnes som forbryteren. Hypnotisøren er nemlig, i disse tilfellene, berømte leger.Pariser-skolen, som består av blant andre Charcot, Brouerdel ogGilles de la Tourette, mener at det er en klar sammenheng mellomhysteri og hypnotiserbarhet. Det er nemlig enklere å hypnotisere mennesker med et svakt sinn, og selv i hypnotisert tilstand er det bare de svake som vil kunne overtales til å gjøre forbrytelser. Derfor utføres det også en rekkeforsøk på å hypnotisere hysteriske kvinner innlagt på Salpêtrière, med gode resultater:

Enpige skjød f.eks. en revolver, som hun ansaa for ladet, af mod sinegen moder; en anden rystede et pulver, som hun troede var arsenik,ud i et vandglas til en af sine slegtninge o.l.

Denkjente hysterikeren Blanche ble selvsagt hypnotisert av Charcot, og prøvde ihypnotisert tilstand å forgifte en av de tilstedeværende i rommet.Dette foregikk, som vanlig, med en rekke publikummere til stede.

Menman gjorde også forsøk på eldre menn. Denne stakkaren, foreksempel, en sytti år gammel mann som ble hypnotisert i nærvær avZürichs juridiske forening:

'De,X, lige for Dem staa en – skurk, som vi vil ta livet af; der har Deen kniv (han gir ham et stykke kridt i haanden); han staar lige forDem, stik ham i maven'.
X.,foraader stor indre ophidselse; skjælvende og med forvredneansigtstræk griber han krampaktig kridtet med høire haand, reisersig pludselig og stikker med stor kraft to gange efter hinanden ud iluften. Han vedbliver at være meget urolig under hypnosen, gir ikkeForel kridtet igjen, men stikker det i lommen, og Forel behøverflere minutter for at berolige ham ved suggestion. Da X. Derpaa bliropvækket, er han endnu sveddryppende og i oprør.

Til tross for disse vellykkede forsøkene, regnes faren for kriminell utnyttelse av hypnose som liten ifølgeZarycki. Hukommelsestapet som følger gjerningen er nemlig sjeldenvarig, og dertil regner man med at den hypnotiserte vil handleoverilet og ende opp med å ødelegge både for seg selv og den somstår bak. Hypnotiserte mennesker er rett og slett et for ustabiltverktøy.

Somnambul forbrytelse

Dettrenger imidlertid ikke være verken hysteri eller hypnose involvert for atforbrytelser skal kunne skje i viljeløs tilstand. Nært beslektetmed hypnose er nemlig den naturlige somnambulismen, eller det å gå i søvne om nettene.

Zaryckigjengir flere eksempler på forbrytelser gjort av somnambulister. I flere av disse ser det heldigvis ut til at søvngjengerenførst og fremst begår forbrytelser mot seg selv. Etter å ha anklaget bådetjenestefolk og andre og til og med satt opp vakter i huset, viserdet seg for eksempel at en rekke tyverier ble utført av husets egen herre. Omnettene stod han opp fra sengen, stjal en gullmynt fra egen lomme oggjemte den på en hylle over sengen!

Mendet finnes også noen skumlere historier om forbrytersk søvngjengeri. Her er en:

Enaften blir prioren siddende ved sit skrivebord til langt paa nat,beskjæftiget med at gjennemse gamle papirer. Da blir døren aabnet,og lægbroderen træder ind i cellen i somnambul tilstand medvidtaabne øine og en stor kniv i haanden. Han nærmer sig priorensseng, famler om i den, som om han vilde overbevise sig om, at priorenlaa der, og støder tre gange løs med kniven af al magt. Derpaaforlader han priorens celle og vender rolig tilbage til sin egen. (...) Den næste morgen spør han [prioren] lægbroderen med roligmine og uden at meddele ham noget af det som var foregaaet, hvad hanhavde drømt den natten. Først efter længere nølen fortællersøvngjængeren, at han havde drømt, at prioren havde dræbt hansmor, og at han da som en rasende var styrtet ind i priorens celle ogtil hevn hadde myrdet ham med en kniv; derpaa var han vaagnet op,ganske badet i sved og havde takket Gud, fordi det bare var en drøm.Da nu prioren fortæller ham sagens sammenhæng og viser ham det afkniven gjennemborede teppe og madrassen, er han fortvilelsen nærover den ulykke, der kunne ha skeet.

Ognår alt dette kan foregå i søvne, skulle ikke hypnotisering værebåde mulig og enkelt? Det er spørsmålet 1890-tallets forskere med glede stiller seg. Selv synes jeg det er påfallende at mens naturlig somnambulisme rammer både husets herre og en lekbroder i et munkekloster, er hypnosen et område som først og fremst favner om sinnsyke kvinner, magiske tiggere eller eldre, svakelige menn.

Bevisets byrde

Tilslutt vil både jeg og Zarycki for ordens skyld nevne den såkalte suggestion mentale, telepatien.Eksempler som skal ha lykkes, er følgende:

Hypnotisørenlader en hypnotiseret spille klaver, stiller sig bag hende og tænkersaa intenst som muligt i et givet øieblik, at nu skal hun høre op.Den hypnotiserede afbryder spillet, uden at hun ved nogensomhelstsanseiagttagelse, ved noget tegn fra hypnotisøren kan være bragtpaa denne tanke. Hypnotisøren tenker sig, at den hypnotiserede skalløfte den høire arm; det sker.

Herinnrømmer imidlertid Zarycki at både han selv og «allefremragende forskere» forholder seg avvisende til at telepati ertilstrekkelig bevist.

***

Som et PS til sist: Jeg anbefaler stumfilmen Das Cabinet des Dr. Caligari til den som vil se en virkelig god (og vakker) skrekkfilm med både somnambulister, mystiske hypnotisører og sinnsyke som hovedingredienser. For den som vil ha mer moderne underholdning, som kretser omkring hysteriske kvinner og den tidligere omtalte Blanche, anbefales Blanche och Marie av Per Olov Enquist.

Jeg får en åpenbaring

2011-09-24T05:49:00.000-07:00

Dette er en historie om en dag i juli i år, der jeg visste hva jeg hadde lyst til.

Det begynte med det motsatte: jeg visste hva jeg ikke hadde lyst til. Jeg hadde ikke lyst til å reise hjem sammen med E., som bodde hos meg, fordi jeg heller ville være alene.

Jeg gikk til bokbutikken i Galleriet. Der plukket jeg fire bøker fra en av romanhyllene, den billigste, som jeg umiddelbart visste at jeg ville lese. Dette er i seg selv uvanlig. Jeg er en leser som veier pris mot sidekvalitet, tykkelse mot høyde og bredde, forsidebilde mot baksidetekst. Jeg vurderer om jeg virkelig kommer til å lese denne boken, om jeg trenger å ha lest den, om forfatteren er av den typen jeg leser en, tre eller fem bøker av. Det kan hende at jeg bør bruke tiden min på noe nytt, eller at én lest roman allerede gitt meg et bredt nok inntrykk av dette forfatterskapet, eller at det er snakk om en bok og en forfatter som bør spares til senere og ikke må brukes opp i utrengsmål. Tid, økonomi og formål må avpasses til hverandre. Det kan ta meg så lang tid å vurdere en bok at det blir flaut å stå så lenge i den samme bokbutikken, foran den samme hyllen.

Denne gangen vurderte jeg ikke i det hele tatt, jeg handlet, og jeg tok med meg de fire bøkene til kafé Pygmalion og leste Marguerite Duras' Moderato Cantabile.

Der skjedde det igjen. Jeg visste plutselig hva jeg ikke ville, og jeg ville ikke lenger sitte på en kafé og lese Duras. Det hadde gått en time, jeg ville hjem. Uten å drikke opp teen min, pakket jeg bøkene ned i vesken og reiste meg.

Jeg gikk mot Bybanen, men det skjedde på nytt. Jeg ville ikke ta Bybanen, jeg ville gå. Og jeg ville ikke gå den raskeste veien, den over Danmarksplass, men veien om Haukeland sykehus. Jeg gikk. Og mens jeg gikk, tenkte jeg over det at jeg, verdens minst impulsive menneske, plutselig visste nøyaktig hva jeg ikke ville og deretter ikke gjorde det. Umiddelbart.

Jeg gikk over kirkegården, der jeg gikk innom farfars gravplass for å se om noen hadde kuttet ned det lille grantreet som de siste årene har blitt til et nokså stort grantre og helt skjuler navnet hans. Noen hadde gjort det. Jeg lurte på om det var min far. Deretter gikk jeg over haugen og skulle til å ta snarveien ned i Gimleveien, da noe nytt skjedde: Jeg visste hva jeg ville.

Jeg ville gå innom Christieparken. Til tross for regnet, som hadde begynt å falle, hadde jeg lyst til å gå en omvei for å krysse barndommens Usynlighetsbro. Jeg gikk omveien, krysset broen. Jeg følte meg bra. Det gikk en dame forbi med to små, stygge hunder. Jeg smilte til henne, og hun smilte tilbake.

Det er sjelden at jeg vet hva jeg ikke har lyst til, men det enda mer sjelden at jeg vet hva jeg har lyst til. Derfor har jeg for lenge siden avskrevet meg selv som et håpløst menneske. Hvis jeg kjeder meg, får jeg ikke lyst til å gå en tur. Jeg får ikke lyst til å dra til en kafé i byen for å lese for meg selv, jeg får ikke lyst til å skrive eller lage noe eller besøke noen: jeg får lyst til å ha lyst til å gjøre det. Og når jeg likevel driver meg selv ut på en tur, en dag jeg har kjedet meg og fått lyst til å være et menneske som har lyst til å bli kvitt kjedsomheten når det kjeder seg, kjeder jeg meg enda mer. Jeg tenker bare på å bli ferdig med turen, jeg tenker bare på at dette har jeg virkelig ikke lyst til.

Nå slo det meg at denne sommeren har det vært annerledes. Jeg har reist meg fra terrassen, fra tebesøk hos farmor eller fra et kafébord, og jeg har gått. Og mens jeg har gått, har jeg hatt det fint. Jeg har hatt lyst til å gjøre noe annet, og jeg har gjort det.

Da jeg kom hjem hadde E. dradd til byen for å spise middag med familien sin. Jeg tappet vann i badekaret og laget så mye skum jeg fikk til. Vinduet åpnet jeg, derfra ser jeg den grå himmelen, oransje taksteiner og toppen av Ulriken. Så lå jeg i badekaret og så ut på regnet og forstod at det er på dager som dette at livsomveltende beslutninger må tas.

Vil jeg forske? Spurte jeg meg selv. Vil jeg gi opp å søke jobber og heller søke på et doktorgradsstipendiat? Vil jeg ofre et år eller to på å prøve på det, selv om det ikke er sikkert at jeg får det til?

Og inni meg kjente jeg at dette også var noe denne sommerens Silje ikke egentlig trenger å overveie. Ja, jeg vil forske. Jeg vil gjerne være den personen i Norge som vet alt om hva som ble utgitt et visst år, for eksempel 1894. Det er så mye jeg kan se på! Jeg kan se på sentimental påvirkning eller på triviallitterære trekk, eller, slo det meg, jeg kan se på noe helt, helt annet. Noe nytt. Og om jeg kan klare det? Så klart kan jeg klare det! Klarte jeg masteravhandlingen, klarer jeg dette. Sier professor G. at jeg kan søke, kan jeg søke. Jeg lo høyt i badekaret og utenfor lettet regnet og en solstråle traff Ulriksmasten --- nei, det er løgn. Men det var like fullt en åpenbaring, og jeg bestemte meg for at jeg skulle dra tilbake til Trondheim og bo der i enda noen år.

Tvilen

2011-01-04T01:17:00.001-08:00

Joda, Camilla Collett skrev side opp og side ned om den godeste Johan Sebastian Welhaven. Bunkevis med brev til Emilie, hemmelige samtaler med fortrolige venninner, hundrevis av dagboksider, halvskjulte forkledninger i fiksjonsform - til og med etter Welhavens død skrev hun en ny versjon av kjærlighethistorien og sendte den som brev til en venninne. Hun sammenlignet kjærlighetshistorien deres - i den grad det i det hele tatt var en kjærlighetshistorie - med den mellom Héloïse og Abelaird, Romeo og Julie. Det var ingen annen som kunne ta den samme plassen i hennes hjerte.

Men hun tvilte iblant. Var det egentlig Welhaven hun var forelsket i, eller var det forelskelsen selv? Hvor mye av ham diktet hun opp, hvor mye av det usagte var riktig fortolket? Og noen ganger ble tvilen ekstra sterk:

Hvem har jeg helliget saa hver Tanke – hvem er da Gjenstand for en saadan Kjerlighed – er det mueligt at det er ham – ham som folk kalde W., ham den Herre, som nu har lagt Knebelsbarter an i Paris (...)? (...) jeg forstaaer mig ikke selv.*

Husk så for ettertiden, mine mannlige lesere: Ingenting får en kvinne til å tvile på sin kjærlighet, som et sett nye knebelsbarter anlagt i Paris.

* Optegnelser fra Ungdomsaarene, side 263 (en smule tillempet for anledningen).

I dag minnes vi ...

2010-12-27T09:03:00.000-08:00

... professordatteren Emilie Sørensen, Kristianias vakreste pike.

Vinteren 1830 var fjorden islagt, til alle gutter og herrers store glede. Og Emilies. Hun spente skøyter på sine spede føtter og sled ut på isen i selveste Bjørviken, der alle kunne se henne.
Byen var forferdet.
Byen lo.
Byen fryktet et sedelig forfall etter dette.
Men etter vinteren 1830, begynte flere og flere kvinner å spenne skøyter på føttene og ta sin del av moroa. Takk, Emilie Sørensen!

(Emilie Sørensen har jeg lest om på side 105 i Torill Steinfelds Den unge Camilla Collett.)

Tre forfattere, tre bøker

2010-12-14T08:12:00.000-08:00

Kristin ga meg en oppgave i et blogginnlegg for en tid tilbake. Den lød slik: «Eg skal nemna tri skaldar som eg likar godt, draga fram éi bok - av kvar - som eg likar serskilt godt, og so gjeva fem andre vevritskrivarar den same uppgåva». Siden jeg i all hemmelighet elsker kjedebrev og veldig ofte fyller dem ut uten å poste dem (det er jo litt flaut), kunne jeg ikke la en slik sjanse gå fra meg. Her er svarene mine:

Per Olov Enquist – Blanche och Marie
Bøkene hans dukket opp sporadisk og noenlunde uventet. Det vil si: jeg lette aldri bevisst etter en Enquist-bok, men plutselig hadde jeg skaffet meg en likevel. Den første boken hadde jeg hørt om på en forelesning, den het Styrtet engel. Da jeg senere det året befant meg inne på Tapir bokhandel for å prokrastinere, kjøpte jeg den ved et innfall. Selv om jeg likte den godt, kjøpte jeg ikke flere bøker av Enquist den gang – å gå berserk med et helt forfatterskap er stort sett ikke noe jeg gjør, etter at jeg brant meg på en lei Sandemo-farsott i trettenårsalderen. På nordkurs i Sverige dukket imidlertid Enquist opp igjen, denne gangen på en svensk bokhandel der jeg lette etter svenske forfattere som jeg kunne lese på originalspråket. På togturen tilbake til Bergen, var det derfor Blanche och Marie som holdt meg med selskap. Innimellom leseøktene, prøvde jeg å fordøye lesningen ved å skrive om boken i notatboken min. Jeg visste ikke helt hva det var som grep meg med Enquist. Var det språket? Det historiske perspektivet, leken med biografisjangeren? Kanskje delvis. Men det viktigste, fant jeg ut, var den hårfine balansen mellom det poetiske, ideelle, til og med klisjépregede på den ene siden, og det groteske og desperate på den andre. Om jeg skal legge hovedvekt på én av Enquist-bøkene, må det være denne, men det handler vel så mye om togreisen, som det handler om boken. Etter Blanche och Marie gikk det vel et år, så fikk jeg låne Kapten Nemos bibliotek en gang jeg skulle ta toget til Bergen. Enquist er velegnet for togreiser. Jeg skaffet meg alle de resterende bøkene i forfattersskapet etterpå, men leste ingen av dem, utenom Enquists selvbiografi, som jeg fikk i uventet bursdagsgave. Kanskje må jeg konkludere med at det viktigste med Enquist-bøkene er selve lesesituasjonen min, og ikke egentlig bøkene i seg selv: Enquist skal dukke opp, ikke søkes etter – og bøkene hans gjør seg godt på reiser.
Virginia Woolf – The Waves
Som jeg nevnte ovenfor, er jeg ikke flink til å lese forfatterskap, og heller ikke til å like forfatterskap som helhet. Derfor holder jeg meg til The Waves når det blir snakk om Virginia Woolf, selv om Orlando og Mrs Dalloway på ingen måte er dårlige bøker (sistnevnte er best omtrent to år etter at man leste den). The Waves er en av få bøker jeg har lest flere ganger, og mest sannsynlig min favorittbok. Den er vanskelig å sette ord på, for den består av en serie monologer som består verken av stemmer, tanker eller stemninger, men av alt på en gang. Mens jeg leser, blir dessuten alle stemmene mine: Jeg føler meg som Bernard, som Louis, Neville, Susan, Jinny og Rhoda. Da jeg leste boken for tredje gang, oppdaget jeg likevel hva som er det viktigste ved den: måten den får meg til å tenke på. Når jeg leser The Waves, får tankene mine en helt spesiell tankestemme, et helt spesielt tempo, som krever at jeg leser mye saktere enn jeg gjør ellers. Den kan selvsagt leses «vanlig» også, men da blir den også langt mer ordinær. Tankestemmen som skapes i The Waves, har jeg bare funnet ett annet sted (se neste punkt). Fordi jeg fant ut at stemmen kom aller best til sin rett når jeg brukte min egen, ble jeg ganske hes sist jeg leste The Waves.
Kenneth Koch – New Adresses
Nummer tre er faktisk en poet! Jeg er ellers ingen poesileser, jeg har sjelden hatt tålmodighet til å lese stort annet enn Inger Hagerup og Halldis Moren Vesaas. Av Kenneth Koch har jeg ikke lest noe annet enn denne ene diktsamlingen, selv om jeg har hørt at minst én annen er like god. Jeg kom over Koch mens jeg skulle lese til en eksamen, men isteden ble sittende og bla i The Norton Anthology of Poetry på lykke og fromme. Der stod diktet «To My Twenties» - og der var stemmen igjen! Tankestemmen fra The Waves er kanskje mer melankolsk og dvelende, mens den fra New Adresses er friskere og gladere - men det er i bunn og grunn den samme lesemåten det er snakk om. Jeg ble overlykkelig, og bestilte diktsamlingen fra internett med en gang jeg var ferdig med å lese diktet høyt for Ellinor (i ettertid har jeg prakket den på flere andre venner av meg også). New Adresses består av dikt som er apostroferinger av begreper, av bygg, av firmaer, av alder, og så videre. Det er et slektskap mellom den følelsen som jeg får av å lese The Waves, og den jeg får av diktene i New Adresses. I begge bøkene føler jeg meg tvunget til å tenke på en ikke-hverdagslig måte, slik at virkelighetsflukten inn i bøkene også blir større. Det er føreløpig ingen bøker som får meg til å føle mer og bedre enn disse to siste på listen.

Jeg finner ikke fem mennesker som jeg vil videresende til, men jeg kunne godt tenke meg å lese svarene til Eirin, som jeg ikke tror at har tatt utfordringen fra Ellinor ennå.

Romanlesingens farer

2010-11-22T09:44:00.000-08:00

1712: To menn ved navn Addison og Steele, går ut offentlig og advarer kvinner mot å fortære «Romances, Chocolate, and the like Inflamers».

1766: James Fordye kommer med menns samlede dom over kvinners romanlesing: «We consider the general run of Novels as utterly unfit for you (...). They paint scenes of pleasure and passion altogether improper for you to behold, even with the mind's eye.»

2010: Silje W. Aarberg har nettopp fortært den siste ruten av en sjokoladeplate og lest ut fjerde bind av Min kamp*. Et lite øyeblikk, mens hun kjenner på at hun egentlig er litt kvalm (sjokoladen eller «scenes altogether improper to behold»?), lurer hun på om ikke de hadde et poeng.

* Som de opplyste vel vet, kan fjerde bind av Min kamp oppsummeres med denne videoen.

1850-årenes terapisentre

2010-11-16T05:54:00.000-08:00

Jeg har vært i Oslo, der jeg har sittet på Nasjonalbiblioteket og bladd i Camillas brev og manuskripter. Siden jeg knapt har blogget denne høsten, tenkte jeg at jeg kunne videreformidle litt av det jeg leste der. Riktignok ikke de store og banebrytende historiene (de beholder jeg for meg selv), men kanskje dere kunne tenke dere et lite innsyn i fortidens terapisentre, kurbadene? I 1850-årene skrev Camilla brev hjem til sin Jonas Collett, mens hun selv befant seg alene på et kurbad. Det er St. Hans, og slik ser dagen hennes ut*:

Klokken 06.00 står Camilla opp. Hun drikker to glass brønnvann med tjue minutters mellomrom. Det smaker grusomt. Deretter spaserer hun på området fram til klokken 09.00, i kald vind og regn. Når spaserturen er over, serveres det første måltidet den dagen, bestående av en kopp kaffe og litt hvetebrød. Dessverre er Camilla så tørst på dette tidspunktet, at maten ikke smaker henne. Brønnvannet gjør henne bare tørstere, men vanlig vann er det ikke lov å drikke mens en er på bad – kun brønnvann eller små mengder vin med vann i.

Klokken 11.00 tas det et treleddet bad. Først et lunkent svovelbad (en «skidden Røre», skriver Camilla), deretter en kaldere dusj med sjøvann, og til sist et kaldt «styrkebad» der en også blir «børstet, gredet og banket». Direkte etter badet, fremdeles hutrende og med vått hår, sendes Camilla ut for å spasere noen timer til.

På ettermiddagen er Camilla riktignok friere. Hun kan kjøre turer med vogn eller dra på eventuelle visitter hun er invitert med på. Om hun derimot er så uheldig som hun er denne dagen, og følget hennes plutselig melder avbud – ja, da må hun sitte på rommet sitt hele resten av dagen. Det går ikke an å vandre rundt alene! Dessuten er Camilla kanskje lei av å spasere? I alle fall sitter hun pent i ro på værelset sitt fram til 21.00, og da kryper hun til køys
.
Formålet med alt dette? Camilla skal bli friskere, og komme hjem avslappet og mindre melankolsk.

* Dette er min parafrasering av en annens avskrift av Camillas uleselige, håndskrevne brev – det bør ikke festes lit til noe jeg har skrevet her.

Semesterstartsglede og en glemt forfatter

2010-09-02T10:15:00.000-07:00

Da var vi tilbake til hverdagen og daglige adspredelser i kunnskapens haller, fremdeles fulle av glede over nyinnkjøpte pensumbøker, nyfylte fyllepenner og kaffetilsølte kladdeark i dokumentmappen som heter «Master». I alle fall jeg. Jeg har alltid kjent meg litt rastløs mot slutten av en ferie, og lykkelig og full av tiltak når skolen begynner igjen. Noen vil påstå at det er fordi jeg er litt nerdete, men etter å ha tenkt nøye gjennom det i løpet av sommerferiens mange og lange bilturer, har jeg kommet fram til noe annet. Først og fremst, har jeg funnet ut, er det fordi det overlater ansvaret for hverdagen, utdannelsen og (til syvende og sist) lykken min til noen andre, noen som har laget et opplegg for meg og valgt ut bøker for meg, men som deretter stort sett lar meg være i fred. Du kan si hva du vil om at universitetet er fritt for obligatorisk oppmøte og lar alt være opp til hver enkelt, rammer er det like fullt. Jeg har noe å stå opp til hver morgen, noe å gjøre hver dag, og dette noe fører alltid til at jeg blir et litt bedre menneske. Selv om jeg ikke har en eneste forelesning i år og lager pensumlisten selv, har jeg i løpet av en knapp uke falt inn i en herlig, hverdagslig rytme utgjort av alle som sitter rundt meg på lesesalen. Vi kommer til omtrent samme tid hver morgen, spiser lunsj og tar kaffepauser til faste og avtalte tidspunkter, går hjem i løpet av et visst tidsintervall mot kvelden – eller spiser middag sammen, om vi av en eller annen grunn går lange kvelder i møte. Jeg har funnet ut at uansett hvor fælt jeg synes det er å sykle til skolen i regnet etter altfor lite søvn, er det i grunnen verre å ha ferie og ikke føle seg nyttig i det hele tatt.

Det er selvsagt mye masterangst involvert i det å skulle skrive en master, mye bekymring og poduksjonsløse dager og søvnløse netter. Det kan noen ganger virke helt uoverkommelig å skulle skrive hundre sider tekst om en bok på 122 sider, men overraskende nok aldri fordi oppgaven kan komme til å bli for kort. Teksten jeg skriver om, fører meg hele tiden over i andre tekster, tekster som handler om den eller som nevnes i den, tekster som refererer til hverandre og som også må undersøkes, leses og nevnes. I dag havnet jeg over en slik referanse, som jeg tenkte at jeg skulle dele med dere. Jeg-et i Camilla Collett sin I de lange Nætter (som godt kan sies å være Camilla selv, siden det er snakk om en slags erindringsroman), skriver om hvordan det er å være på kostskole som fjortenåring mot slutten av 1820-årene. Blant annet får Camilla en bestevenninne, som får en viktig litterær rolle for henne, fordi hun skarpt kritiserer sentimentalromantiske bøker til fordel for det gotiskfantastiske. Blant forfatterne som kritiseres, nevnes en viss populærromantisk skribent ved navn Lafontaine, som jeg viet noen minutter til i løpet av i dag. Sannsynligvis er det snakk om August Heinrich Julius Lafontaine, som i sin samtid var enda mer populær enn Goethe var. August Fontaine skrev bøker med titler som Huusfaderen, eller Hvor her elskes! og hvorfor? og Udsøgte Fortællinger. I Nordisk Familjbok beskrives han skånselsløst, men muligens treffende, på denne måten:

Det Iffland og Kotzebue var på dramaets område, var Lafontaine på romanens, der han representerte familieromanen i dens mest fortynnede og sjablongmessige form. Lafontaine forherliget den huslige lykken og den ubevisste uskylden i fraserike deklamasjoner, men fylte arbeidene sine med følelsesrike, vellystige illustrasjoner. Trass det ensformige og smakløse i forfatterens manér, ble han ytterst populær gjennom sin grenseløse svada og den småborgerlige oppfatningen.

Det er mangt i litteraturen som går tapt og glemmes, og i masteren min har jeg tenkt å ta tak i en litterær tradisjon som har blitt både forhatt og gjemt unna – i utgangspunktet i et forsøk på å finne fram til og vise de litterære kvalitetene som tross alt finnes i sentimentalitetens retoriske register. Likevel. Enkelte bøker ser det ut til at bare kan hentes tilbake til samtiden for at de skal bli ledd ut, og jeg er redd Udsøgte Fortællinger er blant dem.

(Min oversettelse. Hentet fra Nordisk Familjbok (1911) side 796-797)

PS Det kom aldri et Intermesso II, til tross for den lovende tittelen. Det må jeg bare beklage. Og siden hverdagen min nå er fylt med lite annet enn skole og strikking, kan det muligens drøye litt før jeg skriver om noe annet enn obskure forfattere fra 1800-tallet. Dere er advart.

Intermesso I: Færøyene

2010-08-06T14:08:00.001-07:00

Dette er den andre dagen jeg tilbringer i et stort, værbitt hus i Hvalba på Suðuroy. Så langt har jeg erfart at Færøyene stort sett er dekket av tåke, fjell og sauer, at de ikke har et stort budsjett til vei- og tunnelbygging (men bygger dem like fullt) og at det ikke skal så mye til for å vinne nasjonal TV-bingo. Utenfor kjøkkenvinduet har jeg dessuten sett en sel spise en måke. Det så ikke særlig lett ut; først måtte den jage bort alle medmåkene som flakset omkring og skrek, og deretter viste det seg at fjær og vinger gjør den sedvanlige «kast opp og svelg ned»-teknikken ganske ubrukelig. Den holdt på lenge, dukket opp og ned av vannet og så rådvill ut. Måken forsvant etterhvert, jeg vet ikke om den gikk til bunns i vannet eller i selens mage.

Men den største hendelsen så langt er altså at jeg vant i Gekkur, den færøyske ekvivalenten til lottorekken der hjemme. Gekkur er TV-bingo, med innkjøpte bingohefter som fylles ut med store spesialinnkjøpte tusjer som lager perfekte rundinger i enten rødt eller grønt. Jeg fikk en riktig rekke, hvinte av glede, og omman hoppet ut av stolen og slo det riktige telefonnummeret i tide til at vi kom på rikskringkastingen og fikk spille om et gavekort. TV-verten så ut slik de norske gjorde på nittitallet, med et stort lykkehjul i bakgrunnen og et vennlig smil om munnen. «Det er ikke jeg som har vunnet,» sa omman til TV-verten, «det er min sønnesønns kjæreste, Silja, og hun er fra Norge. Det er første gang hun spiller.» «Hvordan tar hun det, da?» sa den stadig smilende TV-verten. «Hun er helt vill!» sa omman.

Så det. Jeg skal være her i to hele uker til, så går ferden hjemover med tre-fire ulike båter. Kanskje kommer det et intermesso eller to til, i alle fall om jeg får kameraet igang igjen.

Hallo, er det noen der ute?

2010-07-13T13:38:00.000-07:00

Når det er lenge siden sist det ble skrevet et blogginnlegg, blir terskelen høyere for hver dag som går. Jeg vet ikke hva jeg vil skrive eller hva dere vil ha, dere som kanskje, kanskje ikke, sniker omkring i utkantene av bloggen min fremdeles. Noen av dere har prøvd å hinte om at når underholdningen jeg byr på ikke en gang kommer månedlig, da blir det for dårlig. Jeg er selvsagt enig. Selv leser jeg aldri blogger som ikke oppdateres i alle fall annenhver uke. Uten skam kritiserer jeg andre for de samme feilene som jeg tredobler selv. Ingen innlegg siden april! Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg.

Og nå kommer jeg tilbake igjen for et øyeblikk, ikke for å love bot og bedring, men for å si ifra om at det kommer til å ta enda en stund før bloggen blir ordentlig virksom igjen. Kanskje til slutten av august. Ferie, og så videre. Det er nesten så jeg rødmer litt. Jeg lover at hvis jeg har internettforbindelse underveis, skal jeg i det minste slenge inn noen intermezzoposter med jevne mellomrom.

Men når jeg nå først er her, skal dere i alle fall få med dere noen velvalgte ord videre. Det er nemlig ikke slik at jeg bruker tiden min på ingenting, langt derifra! Jeg har nettopp pløyd meg gjennom en murstein av en bok som har rykte på seg for å være intet mindre enn vår første store dameroman: Rousseaus Julie, ou la nouvelle Héloïse fra 1761. Den bruker i overkant av 600 sider fordelt på seks bind på å fortelle sine lesere den gripende historien om hvordan Julie og St. Preux forelsker seg unge, men skilles fordi Julie tvinges inn i et ekteskap med den langt eldre Wolmar. Dette skjer i bok 1 og 2, hvorpå de resterende bindene tar for seg hvordan Wolmar inviterer St. Preux hjem til seg og lærer de to elskende hvordan man overkommer utuktig kjærlighet og lever lykkelig og platonisk sammen i et stort kollektiv, inntil døden skiller dem ad. Sånn omtrent.

Jeg tenkte å dele et passende utdrag med dere, og har valgt et der St. Preux beskriver gjensynsgleden mellom Julie og kusinen/bestevenninnen Claire (som selvsagt også skal få bo i det lykkelige herskapshuskollektivet). Henriette er Claires datter. Dette er kanskje det avsnittet som best av alle viser hva sentimentalitet innbefatter og hvordan semikoloner best kommer til uttrykk:

Opening the door of her room, I saw Julie seated facing the window and holding little Henriette on her knees, as she often did. Claire had prepared a big speech after her manner laced with sentiment and levity; but as she set foot on the threshold of the room, the speech, the levity, were all forgot; she flew to her friend shouting in an indescribable rapture: Cousin, forever, forever until death! Henriette upon seeing her mother leapt and ran to meet her also shouting: Maman! maman! with all her strenght and she ran into her so hard that the poor child fell from the blow. This sudden apparition, this fall, the joy, the commotion seized Julie to such a point, that having arisen and extending her arms with a very sharp cry, she sank back into the chair and swooned. Claire while trying to lift up her daughter, saw her friend go pale, hesitated, not knowing to which she should turn. Finally, seeing me lift up Henriette, she rushed to assist the helpless Julie, and fell onto her in the same condition.
[...] For my part, seized, transported, out of my senses, I strode erratically about the room not knowing what I was doing, with broken exclamations, and in a convulsive spasm I was unable to control.

(nyoversatt utgave fra 1997, side 490)

God sommer, folkens!

Livskunst i det små: dagens og ukens skjønnhetstabell

2010-04-06T01:40:00.000-07:00

Jeg kom tilbake fra ferie og fant at Kristin hadde gjort et dypdykk i ukebladlagrene på hytten sin og funnet noen skjønnhetstips fra 40-tallet, som lå på pulten min og ventet i dag. Det er en lang og strålende artikkel fra Norsk Dameblad det er snakk om, der skribenten Veritas kommer med eviggyldige råd som "Pass på vekten. Vær heller litt for tynn, det går an" og "Se bare på amerikanerinnen! Det er utrolig hva hun får utrettet i løpet av dagen, og for henne er det en selvfølge å være pen og velstelt. Hun ville simpelthen ikke få noen jobb ellers og slett ikke beholde noen mann!". At disse sitatene fremdeles repeteres i dag, og ikke en gang mindre spissformulerte, trenger en bare se til Anna Anka for å få bekreftet. At neglelakken skal være heldekkende og at skjemmende hår bør fjernes med elektrolyse ("Helt ufarlig og ikke vondt.") er for så vidt også tips som har holdt seg. Men noen mer tidsspesifikke råd kommer Veritas også med, vi får for eksempel vite at i England har de ikke brukt hatt på seks år nå, at håret bør vaskes og legges hver eneste fredag og øyevippene smøres med olje eller transalve - "det får dem til å se lenger og mørkere ut og styrker hårveksten".

Det avsluttende tipset er likevel det jeg virkelig ønsker å dele med dere. Her samles de aller viktigste punktene i en ektefølt advarsel mot det som i hvert fall ikke går an:

Finn Deres egenart og gå inn for den.
Nesten alle kan være pene hvis de er velpleide, pent kledt og finner sin type.
Noen tror de har funnet den, og tar helt feil. Da legg om. Overdriv ikke, så De blir en karikatur. Vær innenfor rammen av moten, men bli derfor ikke en masseartikel med amorbue og øyebryn som streker. Det er ikke moderne lenger.

(Hører dere det, piker? Det gikk av moten på førtitallet.)

Husk så til sist på, at et vakkert utseende forøker velværet og derved også energien. Og det viktigste tipset av alle: "Innrett deres dag på å slappe av med en god bok eller hvile, en times tid hver dag."

Lesesalshilsen

2010-03-10T14:24:00.000-08:00

Til deg som sitter innerst i kroken, slik at jeg må lene meg litt tilbake i stolen for å se om føttene dine er på plass under pulten;
til deg som sitter på andre siden av veggen med kortleseren på, slik at jeg alltid er litt lei meg for at jeg forstyrrer deg når jeg skal inn igjen fra pausen;
til deg som sitter helt bak ved vinduet, i en del av rommet som ikke fantes for meg før du havnet der;
til dere som har hver deres plass ved vinduet som vender ut mot plassen, og som kanskje ennå har kaffepause hver morgen klokken ni;
og til deg som jeg ikke vet hvor sitter, men som likevel går innom pulten min iblant:

Jeg er glad for at jeg sitter nesten hver dag i det rommet, med alle bøkene og postitlappene, sammen med deg. Selv om du er en høytravende akademiker som tenker seks umulige ting før frokost hver eneste dag, drikker du kaffe på en så jordnær måte at jeg vet det stemmer: alt kommer til å gå bra.

Tre små språkopplysninger

2010-02-26T12:23:00.000-08:00

Jeg er interessert i og studerer språk, derfor vet jeg etter hvert ganske mye om hvordan det norske språket helst bør skrives - i alle fall ifølge meg selv og Språkrådet. Men særlig tre av de tingene jeg vet om språk, er det nesten ingen andre rundt meg som praktiserer, selv ikke mine likesinnede språkentusiaster. Fordi det ikke er så morsomt som en skulle tro å være den eneste som gjør det riktig når alle andre tror det riktige er feil, skal jeg opplyse dere alle om akkurat de tre små tingene:

1) Eventuelt forkortes ikke slik: evt.
Eventuelt forkortes slik: ev.

2) Når en skal skrive hilseordet "hei" og deretter navnet til den en hilser på, skal det være komma imellom. Og mens vi er inne på kommaer og hilsener, fant jeg endelig en språkrådet.no-kilde som bekrefter at det skal være utropstegn eller ingenting etter en innledende hilsen i e-post eller brev, ikke komma. Uvissheten har plaget meg lenge, så jeg er veldig lettet nå. Altså:
Ikke sånn: Hei Silje,
Eller sånn: Hei, Silje,
Men sånn: Hei, Silje
Eller sånn: Hei, Silje!

3) Det skal veldig-veldig sjelden være komma etter "samt". Mens "men" nesten alltid skal ha et komma foran seg, skal "samt" nesten aldri ha det.
Ikke: Ta med sovepose og ryggsekk, samt en solid nistepakke.
Sånn: Ta med sovepose og ryggsekk samt en solid nistepakke.

Ta-da!

Trenger du bevis?
1)Språkrådet om forkortelser
2)Språkrådet om formelle brev og e-poster
3)Jeg finner ikke igjen språkrådet.no-siden om "samt". Men det er sant, jeg lover!

Høreapparat

2010-02-11T05:34:00.000-08:00

Jeg har akkurat fått et høreapparat. Det er en helt ny sort, ingen i Trondheim har maken. "Se så snertent!", sa audiografdamen. Hun var av den litt eldre, spreke sorten, med kastanjebrunt farget hår og kort sveis. "Og fargen er jo riktig lekker." Selv om jeg ikke jobber med høreapparater til daglig og er både ung og fordomsfull, måtte jeg si meg enig. Høreapparatet er mye mindre enn jeg hadde sett for meg at det skulle være. Fargen er nøytral og grei, i en slags beigetone. Dessuten er dette apparatet et jeg bare får til låns, senere kan jeg velge hvilken farge jeg vil. De har veldig mange, sa audiografen, både til ulike hudtyper og hårtyper og for de som vil ha noe med sterke og klare farger. Det var veldig betryggende for meg at hun var så ivrig, jeg kjenner meg tross alt godt igjen i faglig interesse og stolthet som gjør en blind både for andres inkompetanse og for at de kanskje ikke er like entusiastiske som en selv. "Hvor variable er forholdene dine?" spurte hun, og kunne ikke helt forstå at jeg ikke umiddelbart visste hva det var eller hvilke forhold hun snakket om.

Apparatet jeg fikk er en "åpen løsning", den enkleste sorten høreapparat som finnes. Det er supert for folk som meg, som ikke hører veldig dårlig, men som kanskje trenger litt hørehjelp likevel. En liten boks henger bak øret, og en gjennomsiktig ledning går fram og inn i øregangen. Jeg så meg i speilet da jeg kom hjem, og det var langt mindre synlig enn jeg hadde fryktet. Ikke som bestemors apparat, som er av den store, klumpete, brunbeige sorten. Fordi apparatet er helt nytt, skal det komme en dame fra Oslo for å tilpasse det for meg etter hvert. Audiografen min gjorde sitt beste på egen hånd, men hun var ikke sikker på om det ble bra nok. Hun tok bort litt av mikrofonpreget og gjorde lyden litt rundere, men vi ble ikke sikre på hva som var best. Når jeg sier at noe høres bra ut, er det jo fordi det ligner på det jeg er vant til å høre – og det er kanskje helt feil.

Så sitter jeg her, da. Tastaturet bråker så fælt at jeg ikke skjønner hvordan normalhørende mennesker holder ut. Plutselig har jeg forståelse for alle lesesalssjelene som sitter og irriterer seg over hvordan andre studenter bråker når de blar, taster eller spiser. For meg har det vært ubetydelig inntil nå. Blafringen i avis- og boksider som snus, er også overraskende høy. Andre ting er derimot ikke like overraskende som jeg hadde ventet. Jeg hører ikke oppvaskmaskinen så mye tydeligere enn før (men litt), og huset knirker ikke så fælt mye som det stod i brosjyrene at jeg ville synes. Kanskje er det fordi, som damen sa, "det er jo de lyse tonene du mangler". Hun slang det fram som om jeg visste det godt, men det gjorde jeg ikke. Trodde kanskje det var de mørke, det er visstnok det vanligste. Så vet jeg det i alle fall nå.

Etter å ha sett min første utekstede Star Trek-episode med normalt lydnivå, har jeg store forhåpninger om å endelig kunne følge med på norske TV-programmer. Det gleder jeg meg til.

Masterpennen

2010-01-31T09:19:00.000-08:00

Når en er litteraturviter, kommer en ikke utenom de feministiske litteraturviterne Gilbert og Gubar. Og har en vært innom Gilbert og Gubar, vet en at en penn aldri er en penn; pennen er en metaforisk penis. Det er derfor det tradisjonelt sett har vært så usigelig vanskelig å være en skrivende kvinne. At en god del litteraturvitere fikk et ubekvemt forhold til skriveredskapene sine etter en forelesning om de to litteraturkritikernes mesterverk, skal en ikke se bort i fra.

Det gjelder imidlertid ikke meg. Om pennen er en metaforisk penis, er jeg hardt rammet av penismisunnelse. Hvor mye av statens lånekassepenger som har gått til svarte, lettflytende Pilot Hi-tecpoint V5 Grip-penner, er ikke lett å si. Det har nok blitt en del med årene. Jeg bruker kun de beste pennene, og bare i de beste notatbøkene. Er sidene for hvite, papiret for tynt eller tykt, linjene for smale, høye eller tykke – ja, da blir det ikke skrevet noe. For meg var Moleskinebøkene en åpenbaring, ikke nødvendigvis fordi de er lekre og Hemingway visstnok har eid et eksemplar eller ti, men fordi alle mine krav til en god notatbok er oppfylte til punkt og prikke. Jeg har en hel bokhylle full av dem og de har vært et fast tillegg på ønskelisten hver eneste jul siden 2005.

Fra nå av blir det imidlertid slutt på pennekjøpingen. Jeg legger Pilot-pennene på hyllen, kanskje for godt. Etter å ha fulgt min foreleser og veileders ekstravagante fyllepenn med misunnelige øyne i et halvt år allerede, kunne jeg ikke lenger stå i mot: jeg måtte ha en selv. Nå er jeg den stolte eier av en Cross-fyllepenn til den nette sum av 500 kroner. Hvordan jeg skal klare å forklare bort kjøpet i årsbudsjettet, er fremdeles et åpent spørsmål (foreløpig er den under posten Ting som er helt nødvendige for at jeg skal kunne skrive mastergraden min samt under posten Gavekort - gavekort teller nemlig ikke som ekte penger i min budsjettføring). Her er den:

Jeg trenger vel egentlig ikke påpeke det en gang, dette er en real penisforlenger. Den sluker blekk slik amerikanske biler sluker bensin, får kommentarer fra personer av begge kjønn, kan oppgraderes (med pennesplitter i det reneste gull, om jeg så vil) og overkompenserer med sitt blotte utseende for de mangler i skriveferdigheter jeg måtte ha. Med denne pennen og en passende Moleskine-bok, skal jeg en dag forfatte et mesterverk.

Jeg lurer virkelig på hva som skjer når jeg når 40-årskrisen.

Apropos saft og vann

2010-01-20T12:17:00.000-08:00

Hei, alle sammen! Godt nyttår.

Desember krøp opp på meg og fikk meg til å velge pepperkaker og telys over blogginnlegg når et ledig øyeblikk fantes. Nå kvitter jeg meg med verv, kopierer artikler og gjør meg klar til å være Flink Silje 2010. Jeg går til skolen hver dag selv om det er kaldt (sprek), har med brødskiver til niste (økonomisk) og står opp åtte eller tidligere (morgenfugl). Så flink har jeg ikke vært--- noengang før.

Det er imidlertid ikke all ymse-flinkheten jeg skal skrive om nå (den faller uansett bort om få uker), men et annet og muligens like viktig forsett: Jeg øver meg på å drikke nok vann, og det er kanskje det vanskeligste av alt. Jeg kan ikke å drikke, sier noen ærlige sjeler som har sett meg stri med vannglasset. Det går så trutt og lager merkelige lyder. Det er kanskje ikke så rart, for jeg har aldri fått særlig mye øvelse. Som liten påsto jeg at jeg ikke likte vann, så jeg drakk bare saft, juice og sjokomelk. Vann var for tynt og smaksløst, jeg stolte ikke helt på det. Melk drakk jeg heller ikke, det var også for tynt og smakte heslig (usukret). Dessuten var det ment for kuens barn. Jeg drakk et glass ikke-vann til frokost, et glass til middag, et glass til kveldsmaten. Kanskje et til lunsj også. Det er selvsagt ikke på lagt nær nok væske i det. Vann lærte jeg meg først å like en gang i løpet av ungdomsskoleårene, men jeg drakk ikke større mengder av den grunn. Dessuten har jeg et så vrangt forhold til vann at det er mange som mistenker meg for å ha tvangstanker. Jeg skyller for eksempel ut glasset tre ganger før jeg fyller det. For det første fordi glasset må være fritt for alle såperestene de alltid har (oppvaskmaskiner – fysj!), for det andre fordi vannet må være iskaldt og friskt og helst boblefritt også. Lunkent vann som har begynt å smake søtt, er det verste som finnes. Jeg stoler selvsagt ikke på hyttevann eller fjellbekker. I det minste foretrekker jeg kranvann framfor flaskevann, så noe fornuft har jeg muligens beholdt likevel.

Nå er målet at jeg skal drikke minst to og en halv liter hver dag. Og etter bare to uker med det, kjenner jeg meg renset på innsiden og friskere på alle måter – jeg begynner til og med å innbille meg (et muligens fåfengt håp) at blæren så smått har begynt å utvide seg. Dessuten har jeg blitt mye flinkere til å kjenne at jeg er tørst når jeg er det. For eksempel nå. La oss derfor åpne det nye tiåret litt godt ut i januar og skåle for det med vann: den der livsviktige væsken som nordmenn kan velge å ikke like.

Skål!

Sunnivas saftsimile*

2009-11-27T10:05:00.000-08:00

Livet er som saft. Du har konsentrat, og så har du vann. Konsentratet er alt det viktigste og vakreste som gjør en Lykkelig, og vannet er alt det tilfeldige og hverdagslige som hører med likevel. For at saft skal være godt, må begge deler til. Faktisk må det være mest vann og minst konsentrat, selv om konsentratet er selve det som gjør saft til saft. Slik er livet også. Blandingsforhold 1:6, best med naturlig sukker og selvplukkede bær.

* Sunniva er jenten jeg drakk te med tvers gjennom videregående og savner fælt akkurat nå. Alltid en ny livsfilosofi eller livsmetafor, alltid veldig lik en Audrey (Tautou, Hepburn eller Horne). Saftsimilen er fra en helt vanlig dag på videregående, da hun kom stormende noen minutter for sent (som alltid) og hadde en ny livssimile til å leve etter (som alltid). Det er godt mulig hun helt har glemt den selv.

Min nye venninne

2009-11-24T09:33:00.001-08:00

Jeg skal bruke de neste tre semestrene mine på å skrive hundre sider om Camilla Colletts selvbiografi I de lange Nætter. Nå nylig demret det for meg jeg at valget av masteremne kanskje var noe mer enn et tilfelle. Har ikke hele grunnskolens norskpensum lagt hovedvekt på striden mellom Welhaven og Wergeland? Jeg tror jeg skrev tentamens- og eksamensoppgaver om dem minst en håndfull ganger. Og nå velger jeg altså kvinnen som stod imellom dem og hele livet ble preget av konflikten, men som også hadde sine egne kamper og en egen litterær karriere å tenke på. Det passer jammen fint.

Jeg og Camilla skal altså bli godt kjent med hverandre i løpet av det neste året (i alle fall jeg med henne, og det der med vekselvirkningen kan godt diskuteres). Jeg har skaffet meg hennes samlede verker, tre utgaver av selvbiografien jeg skal skrive om og både brev og dagbøker fra ungdomsårene. Nå for tiden leser jeg brevene hennes. De til faren er kjærlige og tørre, de til brødrene er formanende og enda tørrere, og de til bestevenninnen Emilie er rett og slett kjempeengasjerende. Ikke bare hadde hun en glimrende humor og et romantisk hjerte, hun kan være ganske så skarp i kantene også. I kjærligheten til Welhaven er hun som ungpiker flest, irrasjonell og vaklende mellom idealisme og realisme. Noen ganger skinner det til og med igjennom et syn på ham som minner om det hun har på brødrene sine, som for eksempel når hun med gru tenker på hvor tilskitnet hans dyd kan bli mens han bor i Paris. Tenk alle frivole mennesker han vil møte, tenk hvor lett hans barnlighet og naivitet kan gå fløyten blant alle frittenkende og frittalende franskmenn! Til Emilie skriver hun: "Jeg haaber til Gud, at han ikke kan saa meget Fransk, at han forstaaer, hvad de sige." Hennes egen fransk er derimot glimrende, noe hun er helt klar over selv. Ved enhver tenkelig anledning passer hun på å få fram at Henriks ikke er på langt nær så flytende eller korrekt.

Iblant blir jeg så revet med av disse venninnebrevene mellom Camilla og Emilie at jeg føler meg som en av dem, en venninne blant de betrodde. Eller rarere: jeg synes jeg kjenner igjen både tonen og temaene venninnene skriver til hverandre om. Det minner meg iblant overraskende mye om brev- og epost-vekslingene jeg førte (og fører) med Ellinor. For eksempel når hun beskriver et besøk av en viss Blytt, som Camilla slett ikke kan like. Til Blytt sier hun ingenting, men til Emilie lar hun alle de innestengte replikkene få luft. Blytt har blant annet blitt bedt om å nevne sin favoritt i en serie malerier av kvinner som forestiller ulike dyder. Om "La Reflection" uttaler Blytt resolutt at "Jeg lider overhovedet ikke de reflecterende Damer." Om hele situasjonen skriver Camilla siden: ""Ak!", tænkte jeg, "de reflecterende Dame vist ikke heller Dem, forsaavidt er alt i sin Orden" Derpaa stansede han, Veed Du ved hvem? La surprise! Du veed den Dame i dybeste Negligée. Er det ikke carakteristisk?"

Jeg får være med mens hun venter og venter på et svarbrev fra Welhaven, jeg er med mens hun bebreider ham (for å skrive høflige brev til "lille Dahl", men ikke et ord til henne) mens hun angrer hvert ord hun har skrevet til ham og mens hun hengir seg til alle forelskelsens små underfundigheter. Av disse vil jeg gjengi et PS til et brev til Emilie, skrevet mens hun iherdig venter på at Welhaven skal gi lyd fra seg. Camilla har aldri stått mer levende for meg enn nettopp her:

"Jeg har endelig opdaget hvad det var for en hemmelighedsfuld Substanz der i Form af smaae Pletter gav W[elhaven]s Brev det mystiske Udseende. Jeg har just ikke ladet dem chemisk opløse, men ved at sætte Tungen paa dem har jeg overbeviist mig om at det ikke er hans Blod, men Caffee og det enda meget sød Caffee! Han har altsaa drukket sød Caffee! Caffee med Sukker i, medens han i Tankerne "holdt mig i sine Arme og følte Savnet dybere!"

Om hun er indignert eller bare morer seg over sin egen oppdagelse, blir jeg ikke sikker på. Kanskje synes hun til og med at det er romantisk? At det er en tydelig ironisk distanse til stede, synes jeg i alle fall at er tydelig. Og når jeg var ferdig med å humre for meg selv, måtte jeg selvsagt rett ut på kjøkkenet for å brygge meg søt kaffe før jeg leste videre.

Slik ser hun ut: (Hun er så vakker at jeg faller helt i staver hver gang jeg åpner en bok som viser fram portrettet hennes først.)

Jovialitet

2009-09-25T04:35:00.000-07:00

Jeg øver meg for tiden på å være jovial.

Jovial (uttales med et solid trykk på første stavelse: jovvial) er en betegnelse på det å være godslig eller gemyttlig. I denne sammenheng betyr det først og fremst å kunne være trivelig og omgjengelig i møte med tilfeldige fremmede eller halvbekjente. En jovial person kan når som helst småprate med bussjåføren, jenten fra forelesningen eller naboen. Jeg er (inntil videre) ikke særlig jovial.

Når en en gammel dame sukker over været for å åpne en trivelig småprat, smiler jeg stivt, stirrer tomt på henne i noen sekunder og sier nervøst og teatralsk "Ja. Det er jammen vått for tiden". Deretter dør samtalen brått ut. Jeg har sagt noe som absolutt kan kalles et svar, ledsaget av et smil, men det er likevel et feil framstilt svar. Det fører ikke til videre samtaler, det tvert imot dreper dem. Bussjåfører hilser ikke tilbake om jeg hilser på dem, damer i butikken blir stive av skrekk om jeg kommenterer det de gjør. Jeg har etter hvert (tror jeg) funnet ut hvorfor: jeg mangler jovialitet. Jeg virker rett og slett ikke som om jeg mener et ord av det jeg sier. Og det gjør jeg selvsagt heller ikke, personene er ikke meg bekjente og samtaleemnene er trivielle og grunnleggende falske. Men jeg vil jo gjerne kunne føre trivielle samtaler likevel. Iblant treffer en folk som er verdt en samtale. Jeg har hørt rykter om at samtaler med bussjåfører og gamle damer kan berike en ellers kjedelig dag. Er en flink til å være jovial når det ikke betyr noe som helst, blir det dessuten betraktelig lettere å skulle føre en samtale med noen en faktisk vil bli kjent med, men ennå ikke kjenner. Jovialitet er en god egenskap som har mange bruksområder.

Så langt har jeg øvd meg på å skape grobunn for småprat ved å smile hyggeligere og si "God morgen!" ofte. Det har resultert i to jovialitetsprøver som jeg selv mener at jeg har bestått. Her følger en redegjørelse:

Jovialitetsprøve 1, bussjåføren:
Bussjåfører er gode prøveemner for jovialitet. Spesielt når en hver morgen går på bussen på dens endestopp, ofte mens bussjåføren tar seg en timinutters pause og rydder opp i bussen. Jeg prøver meg som sagt hver morgen på et smilende og trivelig "God morgen!", mens jeg venter på en sjanse til å prøve mine småpratevner. En morgen regnet det fælt og jeg kom hoppende bortover grusstien for å unngå en rekke små sølepytter. "Jaså!" sier bussjåføren, som tar seg en røyk utenfor bussen. "Du kommer trippende, du!"

Til vanlig ville jeg stoppet, tenkt meg om, sagt "Hehe. Ja." og en pinlig stillhet ville fulgt.

"Ja, det er så fryktelig mange sølepytter her!" sa jeg, klistret på meg et muntert smil og fortsatte: "Går det greit om jeg går inn i bussen selv om du har røykepause?" "Åjada!" sa bussjåføren. Så gikk jeg inn på bussen, ristet paraplyen og fant meg et sete, og bussjåføren kom inn for å rydde i midtgangen. Nå fulgte en minst tre minutter lang samtale om hvilke funn en bussjåfør kan gjøre mens han rydder i setene (flest mobiltelefoner og t-kort), den gangen jeg mistet mobiltelefonen min og en snill bussjåfør ga den tilbake til meg (han slo opp på "mamma" i telefonlisten, "Haha, ja, vi må være oppfinnsomme!" sa bussjåføren), hvilke plikter en bussjåfør har utenom busskjøringen (å bringe fulle mennesker hjem, å sørge for at "sånne litt forvirrede" får seg på jobb om morgenen(!)) og noen avsluttende betraktninger rundt været.

Jeg gir meg selv ståkarakter og anser meg for beriket.

Jovialitetsprøve 2, dame i kiosken:
En annen jovialitetsprøve som ofte oppstår, er når kunder i en butikk tar en "kunder imellom"-prat om noe de leter etter og ikke finner, er misfornøyd med eller når en av dem gjør noe litt snålt. En slik oppstod nylig mens jeg var i kiosken for å lete etter yoghurt og en annen dame var ute i nøyaktig samme ærend. Hun tok ned en yoghurt og satte den tilbake, deretter en ny, så en tredje. Så sa hun (fordi det var litt snålt å ta så mange yoghurter og så sette dem tilbake): "Ja, jeg klarer bare ikke bestemme meg! Jeg ville ha blåbærsmak, men det har de ikke."

Til vanlig ville jeg hevet øyenbrynene, smilt anstrengt og sagt "Hem. Ja, det kan være vanskelig, det." og en pinlig stillhet ville fulgt.

Nå sa jeg: "De har Go' Morgen med blåbærsmak, da. Om det er en fullgod erstatning." Det var det ikke. Vi snakket litt om ulike yoghurttyper med blåbærsmak og deres fordeler og ulemper samt yoghurtutvalget på kiosker og i butikker. Damen valgte til slutt en molteyoghurt, sa farvel og ble borte.

Jeg gir meg selv ståkarakter også her.

Med mer øvelse regner jeg med å bli riktig jovial og å betraktelig øke sjansene mine for å en dag helt tilfeldig bli venn med en kjemperik og ensom gammel dame som deretter testamenterer meg hele sitt jordlige gods.

Intermesso

2009-08-20T15:47:00.000-07:00

Høsten setter inn. Jeg er hjemløs, pakket i esker og forholdsvis ubrukelig. Før i dag syklet jeg til Dragvoll, svimmel av overgangen fra ferie til studentwebs høflige påminnelse om at jeg er tillitsrepresentant og bør sørge for å få sagt navnet mitt høyt ved et orienteringsmøte som begynner om et kvarter. Jeg holdt den lille presentasjonen av meg selv foran en del ukjente og noen svært kjente fjes mens mitt eget var blodrødt og svett av anstrengelsen. Etterpå hørte jeg bare halvparten av det orienteringsforeleserne sa, akkurat den halvparten som lot meg skjønne at jeg kan ha gjort noe feil med oppmeldingene mine og at masterstudiet er noe vanskeligere enn studiehåndboken ga uttrykk for, og jeg kjente at jeg var veldig, veldig tørst og at nå er jeg tilbøyelig til å begynne å tenke alvorlig på det der med høreapparat. Straks etter at møtet var ferdig kjøpte jeg tre tunge pensumbøker og følte at deres faglige tyngde allerede begynte å tynge meg ned på en annerledes måte enn selve fagkodene og orienteringsmøtene gjør. Jeg la igjen informasjonsheftet mitt på disken i Tapir bokhandel og måtte oppom instituttkontoret for å hente et nytt, og vips hadde mirakel-Eli på instituttkontoret ordnet en masteravtale og lesesalplassøknad til meg og sendt meg ut av døren med et helt annet «Dette ordner vi!»-smil enn noen studentveileder noengang har smilt: et som virker like godt som mammas da jeg fikk meg ut av sengen før skidagen i femte og hun sa «Du kan få være hjemme, Silje.» før jeg hadde bestemt meg for om jeg skulle lyve på meg at mageknipen var noe annet enn gruing. Og etter at Eli slik hadde lappet meg sammen nok til at jeg dro til byen og gikk på kafé, var det en annen som så at jeg fremdeles slepte beina etter meg og tok meg med ut til sjøen. Høstvinden blåste hår i øynene mine og sivet rykket hit og dit så det nesten ble underlig at så mye bevegelse kunne være avslappende, og det demret for meg at jeg har det skikkelig fint. Jeg er hjemløs, pakket i esker og forholdsvis ubrukelig, men hvem venter vel en sømløs overgang fra vestlandsregn og peisvarme hytter til disse vindkastene? Jeg skal lese Vente, blinke som venter og blinker i vesken min, slik bøker gjør når de venter på å leses, og så får jeg vel etter hvert svineinfluensaen og kan begynne å syte på ordentlig.

Hjemløs, ja. Om noen vet om en leilighet for to et sted mellom sentrum og Dragvoll, er det jeg som vil bo i den.

Bergen

2009-07-24T09:57:00.000-07:00

Jeg satt på kafé og ventet på Lene, som hadde havnet på villspor mens hun letet etter en pakke posten hadde sendt til feil postkontor. Jeg manglet lesestoff. Imidlertid har jeg alltid min kjære, svarte Moleskine i vesken, som jeg i ny og ne skriver mine memoarer i, og lett beskjemmet tok jeg den opp og begynte å fordrive tiden med den og en lettflytende svart Pilotpenn. Selv om jeg vel vet at det å skrive på kafeer, og i alle fall i en Moleskine, som er for forfatterspiren som den skrå luggen for en emo, har vært uglesett siden J. K. Rowling lot seg intervjue om sine skrivemetoder en gang tidlig på totusentallet. Bergen er tross alt hipsterbyen. Jeg så en sekstenårig ungpike med en svart skissebok på kafé Opera dagen i forveien, og smilte lett hånlig av henne.

Og jammen santen. Inn kommer unge herr Hipster. Han ser slik ut:

I det han passerer meg, som sitter på en barkrakk ved vinduet, hva tror du han tillater seg? Han flirer. Åjada. Han har plassert en merkelapp i pannen på meg, og på den står det: Forfatterspire, Moleskine, Oldismote. Han ler, og jeg vet så altfor godt hvorfor han ler. Jeg ville ledd selv, om det ikke var meg selv som plutselig var frøken Innbilt Forfatterspire ved høylys dag og i egen fødeby. Jeg bøyer hodet, rødmer og søler trassig litt mer kaffe på min kjære Moleskines tettskrevne sider. Jeg ser slik ut:

Likevel, jeg nekter å la meg vippe av pinnen. Mens jeg trassig messer ”JEG ER PÅ EKTE, MITT FETISJISTISKE FORHOLD TIL MOLESKINEBØKER HAR INGENTING MED LIVSLØGNER Å GJØRE! E’KKE HIPSTER, LIKER BARE BRUKTKLÆR!” inni meg, skriver jeg videre i min Moleskine og sipper til min svarte kaffe og venter iherdig på Lene. Det tar nok tre minutter før jeg ser opp fra sidene og ut av vinduet igjen. Unge herr Hipster har satt seg på utebordet rett nedenfor vinduet jeg sitter bak. Han har tatt fram sin skrikende ikke-Moleskinske kladdeblokk og plassert en blå kulepenn bak øret. Han skriver.

Nå er det jeg som flirer. Både dypt selvironisk, lett hånende og med en umiskjennelig fellesskapsfølelse.

En skyldig ode til rullekaken

2009-06-10T13:30:00.000-07:00

I siste utgave av Mål og Makt* skriver Kjartan Helleve en fantastisk liten sak om hans egen lille vri på studentmat: rullekaken. Rullekaken som en finner på nærbutikkens hylle og som, ifølge Helleve selv "skal innehalde nitti prosent sukker og ti prosent tilsetjingsstoff". Jeg kjenner meg igjen. Å, som jeg kjenner meg igjen!

Riktignok var min rullekaketid en tid jeg la bak meg omtrent da jeg ble student, den tilhørte videregående. Da jeg ble student, ble jeg på forunderlig vis samtidig elitist. Det er nå jeg bare drikker løste fra Te- og Kaffehuset og boikotter aspartam og Coca Cola – ikke av politiske grunner, men fordi det er så flaut å bli knyttet til noe så ordinært og småborgerlig. Som enhver student er jeg fattig og ute av stand til å lage alle middager fra bunnen ( noe som også bunner i at det utelukkende er klesmoten jeg har tatt med meg fra femtitallet, og ikke et eneste husmorideal), men jeg holder meg til det øvre sjiktet av alt som er fælt. Spiser jeg frossenpizza, heter den Dr. Oetkers eller Casa di Mama. Spiser jeg Toro, prøver jeg å forkle det ved å putte oppi noe ferskt noe og late som ingenting. Selvsagt vet jeg at det ikke gjør saken bedre, snarere tvert imot, men jeg blir likevel hengende et sted i midten: Toro er greit, men jeg kan ikke bli sett død med en Grandiosa i handleposen.

Men på videregående, da var overgangen til småborgerlig elitisme bare så vidt påbegynt. Da skammet jeg meg ikke over en eneste av de merkelige matvanene jeg har, og som jeg nå gjør mitt beste for bare å utøve i all hemmelighet. Riktignok har jeg ikke klart å legge av meg den leie uvanen med å kjøpe et stykke brie og spise det helt, men det er stadig sjeldnere at jeg spiser rå nudler rett fra pakken. Eller, som temaet er: rullekake. Jeg spiste mye rullekake fra den lokale Remaen da jeg gikk på videregående. Som Helleve så fint poengterer, er det fine med rullekake at den lett strekker seg til mer enn ett måltid, siden den er så mektig som den er. Som han også beskriver, skal den helst spises hel: ”Det var å opne ho i enden og bite seg nedover”. Nettopp slik var mitt forhold til rullekake. Jeg kjøpte den, jeg spiste den, og jeg nøt den. Den er nitti prosent sukker og resten er noe mystisk med E-er foran, og den smaker slik også. Derfor var den selvsagt hele tiden en ”skyldig glede”, en lurer jo alltid litt på hvem som spiser Rema 1000-rullekaker på alvor. Er det for eksempel noen som serverer rullekaken oppdelt til kaffen i et vanlig hjem? Jeg kan ikke se det for meg. For meg er rullekaken for alltid knyttet til det å være 16-17, ha forbrenning på topp og ennå mangle sosiale sperrer for hva slags mat jeg inntar og hvor jeg inntar den. Som Helleve gjorde, kunne også jeg godt ha funnet på å ta med meg en rullekake på kino mens de andre tok med bøtter med popkorn og smågodt. Jeg tror til og med at jeg kan ha gjort nettopp det, selv om jeg i skrivende stund bare kan huske å ha tatt med en stor pakke med Pianos sjokoladepudding.

Rullekaken er et tilbakelagt stadium fordi skammen har sneket seg inn på meg. Jeg har hatt ett eneste tilbakefall siden jeg la Bergen by bak meg, og da involverte jeg Ellinor som en medskyldig og vi spiste opp rullekaken vår i hui og hast i skjul på hennes hybel. Likevel: jeg savner den iblant. Iblant får jeg et søtbehov som ingen hjemmebakt kake kan stille, og da kan det jo hende, nå som Helleve har vist at det finnes andre der ute, at jeg vil ty til rullekaken på ny.

* Mål og Makt 20009-1, s 28-29. ”Rullekake à la Hellings”

Kognitiv fortellekløe

2009-06-01T11:13:00.000-07:00

I dag har jeg forlest meg. Jeg merker det ved at tankene mine har tatt form av en fortellerstemme som nekter meg å la tankene mine gli i ett med det jeg oppfatter som meg selv. Tankene mine insisterer på å være i forgrunnen, på å ha en egen stilart og på å beskrive og kommentere alt jeg gjør og alt jeg ser; de har simpelthen blitt til en objektiv og allvitende fortellerstemme i mitt eget hode. Og stemmen er ikke en gang enhetlig og stilren i dag. Når den er det, og jeg for eksempel får sitte i ro på en buss og la tankene flyte, er det behagelig å ha en fortellerstemme i hodet for en stund. Jeg dikter sammenhengende historier i tankene mine, med aristotelisk struktur (begynnelse, midte, slutt) og god avsnittsbygging – jeg liker meg da. Det er som å ha en egen, uforpliktende bok gående i tankene, som ikke krever noen anstrengelse og som nesten overrasker meg selv med plotvriene sine iblant. Dessuten pleier stemmen å minne mistenkelig mye om hvilken forfatter det enn var jeg leste sist, det være seg Hamsun eller Virginia Woolf eller hvem som helst jeg for øyeblikket har pløyd meg gjennom noen verker av: og som regel pløyer jeg meg gjennom verker av folk jeg liker.

I dag, derimot, har jeg forlest og forskrevet meg og fortellerstemmen er fragmentert og irriterende. Alle kan vel relatere seg til det å ha en fryktelig dårlig sang på hjernen, såkalt kognitiv kløe? Jeg tror jeg er rammet av nøyaktig det samme, bare på fortellerstemmebasis. Trolig er det først og fremst Arne Melberg som er den skyldige (med sin enerverende tendens til å la alt oscillere), men den er også et sammensurium av alt det merkelige jeg har konsumert på litteraturfronten i dag. Den begynner i alle fall nye stubber hele tiden, med plagsomt mange adjektiver og poetiske vendinger. Til og med språket varierer, mellom bokmål og nynorsk, norsk og engelsk, alt etter hva som stilmessig passer øyeblikket best. Jeg setter meg på sykkelen min og tråkker hjemover: we’re gaining speed sier fortellerstemmen som er tankene mine. Og jeg kjenner at jeg ikke orker. Jeg har lest så mange bøker, jeg vil helst ta fri og ikke tenke på litteratur, men i tankene er jeg plutselig litteratur. Det er ingen måte å slippe fra det på, for jeg klarer ikke å kople av og tenke på noe annet. Mine egne tanker insisterer på å fremmedgjøre meg fra meg selv og fra virkeligheten, du er fiksjon sier den, og gjør meg straks etter om til en beretning i tredjeperson: Hun puster endelig frisk luft igjen, etter timer der luften innendørs har prikket omkring neseregionen fordi den er for varm og tung. Ja. Det stemmer, det. Og jeg er fryktelig lei av å være litterær, av å danne avsnitt etter avsnitt i tankene som ikke kan skrives ned noe sted og som blir borte før fingrene mine får samlet seg om pennen eller trykket ned tastene på tastaturet. Om det fantes tankediktafoner! Da, kanskje. Nå vil jeg bare at tankene skal bli mine egne igjen og tillate at jeg eksisterer utenfor alle bøkene, og at jeg kan kjenne på den friske luften uten å samtidig beskrive det eksplisitt i tankene mine mens tanke-Melberg leter etter nok en anledning til å få si oscillere.

Passende nok har jeg lest veldig mye om å forlese seg i dag, om sentimental 1700-tallslitteratur og didaktiske egenskaper, om at litteratur kan være farlig. Vel tenkte de mest på at litteraturen kan plante all slags obskøne tanker i hodene på dydige ungpiker som ikke bør vite noe om verdens realiteter (det ville jo ødelagt hele gleden ved øyeblikket der den hardt og brutalt slår ned på dem likevel), men jeg benytter anledningen til å hevde at quixotisme fremdeles gjelder i dag, og at det er søren så plagsomt. Jeg er sikker på at det i sin ytterste konsekvens er direkte farlig, og at en kan bli splitter pine gal og/eller gi seg i kast som hobbyforfatter. Jeg gleder meg i alle fall fryktelig til jeg får sommerferie og kan ta tilbake herredømmet over egne tanker.

Nærbutikkfrykt: et svar

2009-05-25T08:00:00.000-07:00

Sunniva skriver om nærbutikkfrykt: hva tenker egentlig de ansatte om deg når de har begynt å kjenne deg igjen: ”Der er hun som alltid handler på søndager og kjøper den billigste juicen”? Vel, jeg har selv jobbet i en nærbutikk i en kort periode av mitt liv, og det er en periode jeg aldri helt kommer over og gjerne slenger ut en anekdote om i ny og ne. Og det må innrømmes at jeg mang en gang lot min frustrasjon over et utrolig lite givende yrke gå ut over kundene mine. I tankene, selvsagt, med et søtt påklistret smil og noen halvskjulte himlinger med øynene som det eneste en kunne skimte i overflaten. Jeg så på mennene med pannebånd og svett hår som kom innom etter fotballtreningen for å kjøpe Vi Menn og klarte nesten ikke skjule et distansert hånflir. Jeg himlet med øynene bak ryggen til den dresskledte unge mannen som alltid stormet inn i butikken og røsket til seg Dagens Næringsliv, mens han knuget mobiltelefonen med den andre. Faktisk analyserte jeg ofte varene til hvem det skulle være, og så diktet jeg mer og mindre flatterende historier om hva slags personer kundene var. Hva skal man mon ellers underholde seg med i de lange timene med maskinverdig arbeid? Jeg registrerte med et skadefro smil at det tydeligvis ikke funket for den kjempetykke damen at hun kjøpte to flasker Pepsi Max hver dag, framfor sukkerholdige og fæle Coca Cola. Jeg kritiserte foreldre i fleng i harde tankelag fordi de lot ungene skrike seg til godteri og deretter til og med lot dem spise det før de var kommet seg gjennom kasseområdet. Og når noen kom inn i butikken tre minutter før stengetid og tok seg en handlevogn med den mest selvsagte ro! Da tenkte jeg mye stygt, da.

Og, vel, jeg kjenner meg godt igjen i Sunnivas nærbutikkfrykt. Jeg vet at den kan være godt begrunnet. Jeg vet at det er slik at den butikkansatte tenker ”jaha - du skal ha deg i kveld?” om du kjøper kondomer. Jeg vet at de faktisk tenker på deg som lavmåls dersom du kjøper både Se&Hør og Her&Nå. Vel, potensielt: om de er som meg. Og noe tenker de nok, om enn de ikke er så elitistiske og arrogante som jeg kan finne på å være.

Men så vet jeg også at alle analytiske eller sure tanker ble glemt igjen ganske umiddelbart, og at analysen av Sunnivas varer trolig ville fått meg til å tenke ”Hm. Student?” og sikkert ikke noe mer. Tross alt var det i bunn og grunn en respons på lange og kjedsommelige timer, rett og slett en overlevelsesstrategi. Og så jeg unge gutter som handlet inn bakevarer eller barn som hadde fått tak i småpenger til godteri, var jeg like raus med de trivelige tankene som med de slemme. Noen stamkunder ble jeg til og med riktig glad i.

Til syvende og sist blåser jeg som regel i nærbutikkfrykten min og lar dem tenke det de tenke vil, mens jeg selv sender stakkarene bak kassen en sympatiserende tanke. For det aller verste ved å være butikkansatt var de fine solskinnsdagene der folk løp inn og ut og kjøpte kurver med jordbær eller is og boller som de skulle nyte der ute. I solen. I friheten. ”Gni det inn, ja!” tenkte jeg da.

Den som tingleter skal til slutt finne noe fint

2009-05-14T05:50:00.000-07:00

Jeg var på sykkeltur i går, for etter at jeg fikk sykkel går jeg stort sett ingen steder. Jeg sykler til skolen og omveier hjem fra skolen og korte turer til mennesker det bare ville tatt minutter å gå til og jeg sykler til fester og hjem igjen etterpå. Det er fint å ha hjul (og verkende muskler).

I går syklet jeg med Bjarke, og vi syklet riktig langt: blant annet rundt hele friluftsområdet ved Lade og til Østmarka. På veien fant vi et klatreberg som vi stoppet ved for å klatre i. Jeg fant meg en riktig fin hylle med mye plass og bra utsikt, og klarte ikke å bestemme meg for om jeg helst ville vært cowboy, indianer eller bare fjelløve i barndommens fiksjonsverdener, så perfekt var den for allting på en gang. Da jeg til slutt fikk meg ned fra hyllen igjen, klatret jeg litt sporadisk rundt andre steder, og da så jeg dette:

Jeg plukker ofte opp papirer og andre spennende ting jeg finner langs veien. Handlelister, som regel, men noen ganger også en beskjed til Simon om at det er "yogert" i kjøleskapet og at mamma kommer hjem i firetiden, eller jeg finner noens byggeplan over en hytte. Da jeg så denne firkantede plankebiten på en hylle i berget, tenkte jeg straks "BOK!" og så "Bok? Planke? Planke med tekst på?". Jeg er en evig litteraturviter. I alle fall klatret jeg ned for å undersøke, og snudde til og med den kjedelig utseende plankebiten om - en vet jo aldri når verden likevel rister et ess ut av ermet. Slik så den ut på undersiden:

For en fangst! Eller hva? Jeg kan ikke se bort ifra at det er en Guds engel selv som har lagt den der i bergveggen, for at jeg skal finne den og omvendes. Men viktigere er det at jeg blir så fryktelig glad av å få mine evige ideer om fiksjon og symboler belønnet en gang iblant. Jeg liker å tenke at når blikket mitt lander på en uvanlig utseende trebit i en bergvegg, betyr det noe. Verden liker å respondere med hånlatter og søppel. Jeg vet ikke hvor mange plastflasker jeg har løftet opp fra fjæren uten at det har vært en flaskepost. Jeg vet ikke hvor mange film- og bokkarakterer jeg har misunnet fordi de aldri undersøker uten å finne. Så funnet av et lite ikon i en bergvegg får meg til å føle meg belønnet av verden selv: det gjorde en allerede kjempefin sykkeltur til et helt lite eventyr.

Om å ikke høre godt nok

2009-05-02T08:35:00.000-07:00

Jeg innbiller meg iblant at jeg sliter såpass lite med flink-pike-komplekset at jeg ville vært i stand til å stå på krava når det skulle være nødvendig. At jeg kan si nei når en arbeidsbyrde blir for tung, at jeg kan unndra meg ansvar for saker og mennesker som blir en belastning, at jeg ville krevd rettighetene mine dersom jeg slet med noe som det gis hjelp for. Til en viss grad er det kanskje sant også, i alle fall at jeg har blitt langt flinkere enn jeg en gang var. Jeg er i stand til å si nei til ting jeg ikke vil store deler av tiden, jeg er i stand til å kvitte meg med bekjentskaper som tærer på kreftene mine uten å gi noe tilbake, jeg er i stand til å si ”dette vil jeg” og leve ut et Nora-kompleks selv om det innebærer en del vanskeligheter og mye narsissisme.

Nå skal jeg imidlertid fortelle om noe jeg er fryktelig dårlig til å anerkjenne, og som jeg har brukt det siste året på å bli mer bekvem med enn jeg var: Jeg hører dårlig.
Jaha, tenker vel dere, og hva så? Kanskje har jeg til og med nevnt det før, for jeg prøver virkelig å bli flinkere til å si ifra med jevne mellomrom. Før var det nesten ingen som visste om det i det hele tatt, nå er det noen flere enn det var. Jeg hørseltestet meg i fjor, og de sa at jeg ikke trenger et høreapparat når jeg kompenserer såpass godt som jeg gjør, og at jeg antagelig oppnår mer ved å opplyse folk enn ved å bruke et. Visstnok blir lydene høyere av et apparat, men også mer kaotiske og vanskelige å sortere, slik at jeg ikke ville blitt mindre sliten uansett. Men selv om jeg har blitt litt flinkere til å si ifra om at det er slik (om enn ikke flink nok), og selv om det ikke er så alvorlig at jeg trenger høreapparat, er det bare noen ytterst få som har hørt noe som helst om hva det tross alt innebærer.

Det innebærer nemlig ganske mye mer enn en (jeg) skulle tro. Jeg har pleid å overse hørseltapet mitt selv. Jeg hører jo folk godt nok til at jeg ikke trenger apparater av noe slag, så det burde ikke være noe å dvele ved. Men det er nok det: For eksempel innebærer det at jeg virkelig misliker å se filmer uten tekst. Også norske filmer, selv om det er verst med engelske. Også norske TV-programmer en vanlig kveld i noens stue. Selv når volumet er høyt nok til at jeg får med meg gangen i det som skjer, får jeg ikke med meg særlig mange detaljer. Jeg er vant til at alle andre ler av noe morsomt på TV-en, mens jeg ikke aner hva det dreide seg om. Mange ganger i løpet av en kveld. Så mange at som regel bare ler jeg også litt, sånn for syns skyld – ellers blir det jo så teit.

Jeg kan ikke være skriveren i møtesammenheng, jeg får nemlig alltid en og annen aha-opplevelse når jeg leser referatet etterpå. Selv om jeg får med meg alt det viktigste, går jeg glipp av ting som menneskers etternavn eller enkelte andre detaljer som noen ganger er viktige og andre ganger ikke. Hodet mitt er vant til å sile bort all uviktig informasjon og fokusere all oppmerksomhet på det som til en hver tid er viktigst. Jeg hører aldri bråkmakerne på raden bak oss i kinosalen, for jeg har lukket det ut fra virkeligheten min. Det er ganske skummelt når samtalen rundt meg plutselig dreier inn på musikk, og jeg innser at vi hører på radioen. Behovet for å være oppmerksom nok gjør også at jeg bare hører på en av gangen når flere snakker samtidig. Derfor liker jeg ikke å spise i kantinen på Dragvoll når den er full av folk, og jeg liker ikke å være på utesteder for å gjøre noe annet enn å danse: det er så mye bråk der, jeg får med meg så lite av alt det morsomme og sosiale som foregår. Og hodet mitt blir så fryktelig slitent! Når det endelig blir stille rundt meg, har jeg hodepine og tinnitus. Jeg har ofte kommet tilbake fra en spisepause og vært mye mer sliten enn jeg ble av lesingen jeg tok pause fra.

Jeg hører ikke hva folk sier når de roper til meg på litt avstand, jeg hører ikke hva folk sier til meg om de står utenfor en dør og snakker. Det er ikke bare fordi jeg er nerd at jeg sitter på første benk i forelesningssalen. Jeg hører riktignok at noe sies, bare ikke sammenhengen i lydene: de smelter sammen og kunne like gjerne vært på et fremmed språk. Jeg fester ofte blikket mitt på folks lepper, fordi det er lettere å følge med da. Jeg hører ikke alltid folk som står med ryggen til, folk som mumler og folk som snakker fort. Jeg har alltid hatet hemmeligheter, for jeg hører jo aldri hva folk hvisker til meg uansett. Veldig ofte hører jeg ikke alle ordene i folks ytringer, men hodet mitt pusler sammen det viktigste og konkluderer med hva de manglende bitene må være. Det går veldig fort, så fort at jeg nesten ikke er klar over at det er hull der selv. Noen ganger går det selvsagt fryktelig dårlig, og samtalene får et merkelig anstrøk av ”God dag mann økseskaft”.

Og det aller verste av alle konsekvensene hørseltapet innebærer, er at jeg så ofte føler meg dum. Jeg glemmer selv at når jeg ikke alltid klarer å følge med, kan det skyldes at jeg bruker veldig mye krefter på å få det til, at det er bråkete omgivelser eller folk som snakker lavt, at det er ørene og ikke hodet mitt som er et problem. Jeg kan synes at jeg er forferdelig dårlig sosialt og at jeg oppfører meg uhøflig, når det i virkeligheten dreier seg om folk som snakker så lavt at de vanlige metodene ikke kompenserer for det, slik at jeg feiloppfatter det de sier, overhører dem ufrivillig eller spør opp igjen for mange ganger. Jeg legger sikkert mer vekt på det enn folk rundt meg gjør, siden jeg merker meg flere av situasjonene og blir langt mer stresset av dem, kanskje til og med har gjort meg selv stresset på forhånd (desto mer stresset jeg blir, desto mindre får jeg med meg, naturlig nok). Men slik er det. Og jeg skal prøve å bli flinkere til å fortelle folk om det, framfor å smile litt dumt og fortsette samtaler som blir stadig merkeligere for begge parter.

Utløp for aggresjon

2009-03-25T09:11:00.001-07:00

I dag frustreres jeg av en riktig fjott fra forelesningene mine. En slik som smiler et halvsarkastisk smil hver gang noen andre enn han selv snakker i timen. En slik som deretter rekker opp hånden selv, og sier noe som inneholder en del pene ord, men ikke særlig mye mer innhold enn det som ble smilt av. Han kunne finne på å si noe slikt som ”Ordet hav i tittelen peker på noe på samme tid ukjent og mektig.” Jaha, tenker jeg: og hva så? Hva har det å si for handlingsforløpet eller for noe som helst? Eller han kunne si: ”Hovedpersonens erindringer om barndommen når han ser på blomstene, får meg til å tenke på Madeleinekaken hos Proust”, hvilket jeg i tankene mine straks omgjør til ”skryteskryte, jeg har lest På sporet av den tapte tid”. For det er ikke en så klar forbindelse at det gjør noe. Ikke er det viktig for forelesningen heller, det at han klarer å se en minimal parallell til et annet kjempeverk som tilfeldigvis nevnes i litteraturhistoriebøker titt og ofte. Dust!

Og det som frustrerer meg mest, er faktisk ikke denne personens enorme arroganse. Arroganse tiltrekker meg i ganske så stor grad, når den bare leveres med et snev ironisk distanse og baserer seg på et solid grunnlag. Det som frustrerer meg, er at den ikke er tuftet på virkeligheten, og at den mangler den uhyre viktige selvironien. Selv om han sikkert er riktig smart og kan skrive en flott analyse om havets mektige ukjenthet om han bare får en hjemmeeksamensperiode på seg, er han rett og slett ikke så smart som han innbiller seg. Og det som frustrerer meg aller mest, er at jeg blir så fryktelig redd for at jeg er slik. Grunnen til at jeg kjenner igjen det sarkastiske smilet hans, er nemlig at jeg ofte har problemer med å skjule mine egne. Jeg synes det er et utall mennesker der ute som rekker opp hånden i utide og som burde latt den forbli på pulten. Mange av dem gir meg lyst til å gjøre det denne fjotten støtt og stadig gjør: å rekke opp hånden selv og servere klassen noe som er hakket mer relevant og nyttig. Men ville det vært det? Eller sitter det et menneske der ute og tenker at jeg er en bedrevitende fjott som ikke sier noe av betydning, dersom det er jeg som rekker opp hånden slik?

Så jeg rekker ikke opp hånden, og jeg hater den arrogante dusten i forelesningene mine, fordi han får meg til å stille spørsmål ved min egen høyt verdsatte arroganse.

Jeg skal imidlertid nevne en type bedrevitende dust til, som jeg slett ikke er redd for at ligner meg selv. Dette er forbundet med ren aggresjon. Derfor skal jeg holde en altfor subjektiv og sint appell, som jeg deretter unnskylder i kjent flink pike-stil:

Du som tar grunnfag i historie i auditorium D10 på torsdager, elsker din egen stemme og passer på å vise omgivelsene dine hvor bortkastet tid du synes det er å høre på andres (eksempelvis foreleserens): vet du hvor mange forelesningsminutter jeg har brukt på å ønske at jeg kunne sparke deg på skinnleggen? Du gjesper høyt, himler med øynene, ligger over setene og kommenterer forelesningen med en mine som om det var du selv som skulle stått ved tavlen. Det er ingen andre enn du som mener at foreleseren er dårlig dersom han ikke rekker å nevne hver minste detalj når han skal gjennomgå et helt århundre på 45 minutter. Det er virkelig bare du som ikke forstår at foreleseren har gjort noen prioriteringer, og at du må akseptere at de ikke er identiske med dine egne. Foreleseren du rakker slik ned på med din fullstendige mangel på respekt og selvinnsikt, er til alt overmål den eneste ved fakultetet vårt som har vunnet SINTEFs pris for fremragende pedagogisk virke. Jeg skammer meg over å ha deg som medstudent. Om du kan så mye om historie at du ikke trenger å gå på forelesningene, hold deg hjemme!

Og den umiddelbare unnskyldningen: Jeg er klar over at det et snev jantelov i denne typen sinne. Det skal jo være rom for at folk får snakke i forelesninger, studentmedvirkning er viktig. Det skal også være lov å hevde seg selv, og det skal være lov å synes at en selv er flink. Det er bare elitisten i meg som noen ganger blir nødt til å få utløp for litt av min egen (muligens) urettferdige arroganse, ved å se ned på folk som ser ut til å mangle en for meg helt livsnødvendig selvironi.

Når vi nå er inne på dans...

2009-03-21T09:09:00.001-07:00

Det sies at en aldri skal begynne med det beste og så trappe ned, men det har jeg tenkt å blåse i. Jeg har nemlig en flause til å fortelle om, som skjedde langt tidligere enn den fra forrige post. I min egen meningsbygging av livet kommer jeg fra nå av til å se på den som et frampek på det som siden skulle bli Rocky Horror-flausen. Den er i samme kategori, men det pinlige ved den har selvsagt bleknet betraktelig nå som min nyeste bedrift har toppet den.

Det kan nemlig virke som om det utelukkende er på dansefronten jeg tabber meg ut på den gode gamle praktiske måten. Det er både merkelig og ikke merkelig. Jeg kan overhodet ikke danse, så det er ikke rart at det blir pinlig. Men når jeg virkelig ikke kan danse, er det ganske merkelig at jeg stadig vekk gjør det.

Denne gangen var jeg hos en venn og skulle lage middag. Leiligheten er en slik som er høyt oppe i en stor bygning, med veldig store vinduer og brede vinduskarmer. Alle som kjenner meg vet selvsagt at jeg er kjempeglad i å sitte i brede vinduskarmer. På andre siden av veien var en tilsvarende svær bygning med massevis av kontorer og like svære vinduer. Fra vinduene i leiligheten jeg befant meg i, kunne en ha sett direkte inn i kontorene, om det ikke var for at kontorbyggets fasade var bygget opp av mørkt glass som reflekterte en selv mer enn det ga innsyn. Jeg ville muligens vært bekymret for hva eventuelle kontoransatte kunne følge med på av mine bevegelser, om det ikke var for to faktorer: at bygget skulle rives og derfor ikke inneholdt kontoransatte lenger, og at klokken var syv om kvelden og dermed etter vanlig arbeidstid.

Dere skjønner kanskje hvor dette bærer hen? Jeg hørte på Sigur Rós' nyeste plate mens jeg laget den middagen. Fordi jeg var alene og ganske så glad, begynte jeg etter hvert å danse til den. Greit. Jeg skal beskrive den dansen. Jeg danset egentlig ikke så mye som jeg hoppet vilt rundt omkring i ring, svaiet litt upresist fra side til side og sklei over gulvet på en kontorstol. Jepp. Alle vet da hvor mye moro en kan ha det med å skli over gulvet på en kontorstol under rolige partier av en ellers altfor dansbar sang?

Halvveis ut i risens koketid tok jeg meg en pause fra denne ville danseraptusen og satt litt i vinduskarmen for å hente meg inn igjen. Jeg så over på bygget ved siden av for å sjekke at ingen fulgte med i refleksjonen, da jeg øynet en bevegelse bak refleksjonen, fra inne i det antatt tomme kontorbygget. Og da jeg fokuserte blikket og klarte å se inn i det, hva tror du jeg så?

Fem-seks rivningsarbeidere i refleksvester og gule hjelmer, som alle sammen vinket til meg og lo.

Rocky Horror danseshow

2009-03-18T11:37:00.000-07:00

Jeg har noen ganger hatt mareritt om at jeg plutselig befinner meg på en scene foran hundrevis av mennesker og at jeg skal danse eller synge. De er i samme kategori som drømmer der jeg plutselig oppdager at jeg vandrer rundt naken. Jeg blir veldig bevisst meg selv. Sosiale maksimer hindrer meg i å løpe eller i å synke ned gjennom gulvet, så jeg blir stående der jeg er og fortsetter sangen med falsk stemme eller dansen med keitete bevegelser. Våkner våt av svette når jeg endelig klarer å rive meg ut av drømmen, og tenker at jeg er glad for at slikt rett og slett ikke skjer. Vel:

På torsdag var det Rocky Horror Pictureshow-framvisning på Samfundet. Jeg hadde ikke fått tid til å være så forseggjort i kostymeveien som jeg ville, litt improvisert mørk sminke til den grønnrutede kjolen min var nødt til å holde. Men giret var jeg. Det var full storsal og alle var utkledd og det ble kastet ris og vann og toast på gitte tidspunkt underveis. Folk ropte kommentarer til filmen hele tiden. Jeg gledet meg vilt til Time Warp-dansen, fordi jeg var sikker på at alle kom til å danse til den. Det var tross alt en interaktiv forestilling. Jeg hadde hørt om de som har vært før, og at det selvsagt danses.

Så da Time Warp kom, styrtet jeg opp fra stolen min og fram på gulvet, sammen med en flokk andre mennesker. Jeg innså ikke før jeg hadde stilt meg opp med resten, at alle de andre som styrtet fram var påfallende likt utkledde. Jeg innså ikke før dansen begynte at alle de andre kunne trinnene og at jeg selv hadde glemt dem. Det demret ganske fort og veldig brutalt for meg at de alle sammen var del av gruppen som spilte ut deler av musikalen foran lerretet mens den gikk. At ingen andre fra publikum hadde gjort det jeg gjorde, og blitt med. At jeg befant meg på gulvet foran hundrevis av mennesker og skulle danse uten å kunne trinnene, som den eneste som ikke hadde samme kostyme som resten.

Å innse dette, hjalp ikke akkurat på de glemte dansetrinnene eller den i utgangspunktet manglende rytmiske sansen. Det gikk helt som i marerittene mine: jeg vet ikke hvorfor jeg ble på dansegulvet dansen ut, men det ble jeg. Så langt i bakgrunnen som jeg fikk til, men på dansegulvet. Jeg vet heller ikke hvordan det kan ha seg at jeg ikke har dødd av skam eller mistet nattesøvnen i etterkant. Jeg rødmet riktignok i ti minutter sammenhengende da jeg kom meg ned på stolen igjen, og jeg fikk litt vondt i magen de første gangene jeg kom på det igjen, men jeg har funnet ut at jeg blir mer distansert desto flere ganger jeg forteller historien. Moralen får vel være at det er helt sant som de sier: en dør ikke av det.

Om noen har en tilsvarende Bridget Jones-verdig flause å berette om, fortell meg om den neste gang vi treffes. Det får meg til å føle meg bedre.

Knallbonbonvitser

2009-03-16T07:18:00.000-07:00

Det er talende for min humor at jeg elsker knallbonbonvitser. Jeg formerlig vrir meg av latter dersom jeg virkelig tar inn over meg en slik. Det finnes nemlig ikke mer meningsløst dårlig og uforståelig humor enn den som kommer innpakket i knallbonboner, med papirkrone på siden og et innledende smell. I all hemmelighet har jeg en drøm om å en gang holde knallbonbonfest, der det bare skal smelles knallbonboner og leses knallbonbonvitser (til allmenn hyllatter) og holdes diskusjoner om hva som egentlig er ment å være det humoristiske ved dem. Dessverre tror jeg ikke at jeg deler min glede over disse vitsene med så veldig mange andre. Likevel, her er noen eksempler:

Fruen (til den nye piken): - Vi pleier som regel å spise frokost klokken åtte om morgenen.
Piken: - Nå, men hvis jeg ikke skulle være nede til den tiden, behøver ikke herskapet vente på meg.

- De søker stilling som sildepakker? Har De noe kjennskap til den slags arbeide?
- Ja, jeg har vært busskonduktør i 3 år.

Ole og Per hadde fått en kake på deling. Ole tok kaka, holdt den bak ryggen og sa:
- Det er ikke noe å dele på. Åffer ei hand vil du ha?
- Den med kaka i, sa han Per.
- Bestandig ska' nå du være så heldig! sa han Ole.

Du vet du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knytte skolissen. Og når du har gjort det, så stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede?

Om å følge med i timen

2009-03-05T05:38:00.000-08:00

Selv om jeg regner meg for å være noenlunde fokusert og ikke av de med størst kosentrasjonsvansker, har jeg aldri klart å være på en forelesning uten å enten tegne eller skrive notater så blekket spruter. Jeg er nødt til å være absorbert i noe annet enn det som skjer ved tavlen, om jeg skal klare å følge med i det hele tatt. På ungdomsskolen ble hver eneste skolebok fylt med border og illustrasjoner, på videregående hadde jeg en egen skissebok som lå på pulten i hver eneste skoletime. Heldigvis trodde norsklæreren min på meg da jeg forklarte at jeg likevel elsker faget hennes, og at uten tegningene ville jeg rett og slett ha sovnet.

For det er faktisk det som skjer om jeg lar være: jeg sovner. Jeg prøvde å bli en bedre elev i en periode på videregående, og det resulterte bare i at øyelokkene ble tunge og at klasserommet gled over til å være en drøm der læreren ennå snakket, men om Barbiedukker eller noe som ikke ga mening. Jeg våknet med et rykk hver gang hodet mitt gled ned på brystet, men selv om jeg følte meg både respektløs og fæl, klarte jeg ikke unngå å sovne på ny. Historielæreren min ble på et tidspunkt ganske bekymret for meg, og tilbød meg et bringebærdrops og en samtale om hva slags problemer jeg enn måtte ha. Altså var jeg pent nødt til å fortsette med skissebøkene, selv i timene til lærere som så på det som et onde.

På universitetet finnes det fag som er så spennende at jeg må vie all tiden til å skrive ned det foreleseren sier og det jeg selv tenker om det han/hun sier. Det var noe helt nytt og fantastisk for meg da jeg opplevde det for første gang. Gjennom hele grunnskolen hadde jeg aldri opplevd en eneste skoletime som var så spennende fra begynnelse til slutt, at jeg bare skrev og skrev og skrev og følte meg glødende engasjert. Hver gang jeg har en slik forelesning, minnes jeg på hvorfor det er riktig at jeg studerer det jeg gjør, og at jeg studerer i det hele tatt. Skjønt, også på universitetet er det mang en time som vies til å tegne hundrevis av bittesmå blomster i margen, eller skisser av foreleseren som snakker.

Sist helg var jeg på et oppstartsseminar, og det gikk som det måtte gå. Her et et før- og et etterbilde av mappen med sakspapirer. Jeg ber dere merke dere hvordan sit-logoen er nøyaktig inkorporert i treet. Jeg er ganske stolt av det.

2009-03-02T07:23:00.001-08:00

Jeg spiser verdens beste brieost akkurat nå. Den har virkelig den perfekte konsistensen (nesten smøreost, men ikke helt). Nå skal jeg brygge meg en kopp myntete, lese tegneserien Bone og oppnå perfekt matrelatert lykke.

Låsgåten og Darwin

2009-02-12T07:10:00.001-08:00

Det finnes et skilt på en dør på et offentlig toalett i Bergen, som alltid har fått mine små grå til å kroe seg i lattermild smerte. For hva betyr egentlig dette?

"Locking the door
To lock the door, turn knob the right (left)."

Skal man snu låsen den riktige veien ("the right way"), som, parantes bemerket, er til venstre? Er det valgfritt om en skal snu den til høyre eller til venstre, men helst til høyre? Skal man snu den til høyre, og venstre er oppført i parantes som et hint til hvordan man deretter åpner den igjen? Skal den snus til høyre, men parantesen viser til at låsen befinner seg på venstre side av skiltet du leser på? Jeg aner ikke.

Til neste punkt på programmet: Darwin. I dag er det Darwindagen. Jeg oppfordrer alle til å bruke noen minutter på å være glade for at vi ennå har tærne i behold, selv om de har mistet mye av sin funksjon.

Mandagsraptusen

2009-02-09T08:19:00.000-08:00

Mandagsraptusen er herved etablert som fenomen. Den er noe som skjer med meg litt ut i andre time av Siv Gørils forelesninger om den sentimentale romanen. I løpet av det første kvarteret av Siv Gørils andre forelesningstime, begynner en kreativ trang å sive inn i meg og deretter å vokse seg stadig større og mer påtrengende. Jeg får fryktelig lyst til å klare å lese ut hele pensum på noen timer. Dessuten vil jeg lese ymse teoritekster som jeg har hatt før og ikke husker godt nok og ymse tekster jeg ennå ikke har lest, som sekundærlitteratur. Jeg vil framfor alt analysere. I dag, for eksempel, vil jeg skrive om brevromanen som sjanger og det polyfone som kanskje ikke er dialogisk likevel, men mer som en dramatisk monolog, mangelen på lakuner i tekstene, det kroppsliggjorte og metafiktive ved at brevene strekes under eller gråtes på og ved at hovedkarakterene til enhver tid iscenesetter seg selv i brevene sine samtidig som de skal opprettholde tidens feminime beskjedenhet (og her må jeg forresten også huske å reflektere over at jeg gjør helt det samme når jeg skriver dagbok, hvilket er kjempespennende), og jeg må finne ut hva det der med et metonymisk prinsipp hva for noe, hvem som skrev om det og om det kan relateres til resten i det hele tatt. Og det eskalerer (ja, det kan!). Jeg vil lese hele Hamsun-pensumet også, og gjerne trekke noen flotte og dyprøde linjer fra 1700-tallet og dit. Jeg vil lese alle bøkene i hyllen som jeg ikke har fått ferdiglest, alle bøkene som står på vente-listen, jeg vil finne en forfatter som gjør meg like engasjert som Kenneth Koch da jeg oppdaget ham like før jul. Jeg skal skrive brev til Sunniva og til farmor og kanskje noen flere som ville blitt glade for det, jeg skal bloggposte, jeg skal skrive for moro skyld, jeg har plutselig all slags tanker som bør ned i dagboken, jeg har ideer til tegninger jeg kan tegne og gaver jeg kan lage. Det er ikke ende på alt som er kreativt og som jeg mener å ha tid og krefter til litt ut i andre time av Siv Gørils forelesninger på mandager. Og som deretter renner bort i sand, fordi jeg kommer halsende hjem klokken fire og bare må få ryddet opp litt først, laget meg et måltid, sjekket e-posten, få gjort unna litt av det som absolutt må gjøres, og så er det plutselig noe jeg skal. I dag skal jeg ake på en presenning med Ellinor og Bjarke, for snøen har begynt å falle igjen og to av oss er fremdeles eksil-bergensere som synes det er forunderlig vakkert når det blåser så sterkt at snøen faller ned fra alle trærne utenfor vinduet og lager snøtåke et lite øyeblikk (og den tredje synes det er vakkert selv om han ikke er eksil-bergenser). Derfor er dette en dag der jeg kommer med det gode gamle retoriske klisjéspørsmålet og mener det helt alvorlig, selv om jeg vanligvis er av den oppfatning at en alltid har tid til det en vil ha tid til: Hvorfor har ikke døgnet flere timer?

2009-02-03T15:03:00.000-08:00

Bloggen er borte, sier du?

Ja, OK. Den er det.

Om jeg skal være helt ærlig, så har jeg fremdeles et noenlunde aktivt Norakompleks. Det har begynt å ty til ytre symbolske handlinger for å overbevise seg selv om at det har livets rett. Jeg klippet av meg håret i julen, men det var åpenbart ikke nok. Så hoppet jeg tilbake til gamlespråket, selv om folk for så vidt begynte å bli vant til at jeg skrev nynorsk. Og plutselig fikk jeg det altså for meg at jeg ville slette hele fortiden min slik den manifisterer seg på verdensveven, uten en gang å være sikker på om jeg skal erstatte den med noe annet.

Jeg venter også i åndeløs spenning på hva det neste blir.

God jul!

2008-12-23T05:20:00.000-08:00